DATE NIGHT MED ANDREAS

Kvelden i går ble veldig fin! Andreas og jeg dro på en liten date sammen og turen gikk til Pakkhuset. Der spiste vi nydelig mat sammen og bare koste oss. Det ble litt kaldt etterhvert, men heldigvis var det tepper der. Jeg synes det er så koselig å finne på slike ting bare oss to og det skal vi bli bedre til. Slike fine stunder er gull verdt. Jeg er så heldig som har en så kjekk og god kjæreste! Det er så rart at vi alt har vært sammen i så mange år. Hvor ble tiden av?

Vi var også en tur innom Gulating og en tur innom Skotta før vi dro hjem. Formen min i dag er heldigvis ganske grei og nå har jeg besøk av Mona, som skal bli til i morgen. Men herlighet, jeg drakk en drink i går som smakte som kaptein Sabeltann is, den var alt for god!

 

Selvom det ser tomt ut her så var det en god del folk der altså haha

Kjekkasen min

 

 

 

Har dere gjort noe koselig i det siste?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

HVORDAN SER SAMFUNNET PÅ PSYKISK SYKE?

Jeg synes mye har forandret seg på de årene jeg selv har vært åpen om mine psykiske problemer. Mitt første innlegg om at jeg var syk ble postet for 8-9 år siden og jeg husker ennå jeg ristet av nervøsitet i det jeg trykket publiser. Herlighet så redd og engstelig jeg var. Jeg hadde tenkt på å begynne å være åpen en god stund, men så var det noe i meg som holdt igjen. Da jeg derimot skulle bli innlagt første gang kunne jeg ikke bare forsvinne fra ungdomsskolen uten å gi noen som helst forklaring til venner og bekjente. Jeg kunne valgt en hvit løgn, men jeg kom til slutt frem til at for meg var det som føltes riktig å være åpen. Da slapp jeg å finne på en unnskyldning og jeg slapp rykter (håpet jeg).

La oss spole litt lenger tilbake, til jeg gikk i åttende og niende klasse. Psykisk sykdom var ikke noe som ble snakket om. Jeg husker at broren til ei venninne fikk oppfølging på bupa, men det var helt hysj hysj og nesten ingen som fikk vite. Selv følte jeg meg utrolig alene for jeg kjente ingen som hadde det slik jeg følte det. Det eneste som ble snakket om var jo “emoene som går i svart og kutter seg”.

Selv hadde jeg den stilen i en periode, men jeg kuttet meg ikke under den perioden. Ikke så vidt jeg kan huske. Jeg bare likte klesstilen, så jeg hadde svart hår, jeg hadde sløyfe i håret, svarte klær og alt for mye eyeliner. Men hadde det noe med min psykiske helse å gjøre? Ingen verdens ting, faktisk.

Synet de rundt meg hadde på psykisk helse ble vel ikke særlig snakket om. Var du psykisk syk så var du klin gæren eller emo. Sånn var det bare. Så da jeg i tiendeklasse trykket publiser på et blogginnlegg hvor jeg fortalte at jeg selv var syk.. vel, jeg var nervøs for å si det mildt. Jeg gråt da jeg fikk se responsen, for ikke en eneste melding eller kommentar var fæl. Det var venner og bekjente som synes jeg var tøff som delte, det var venner og bekjente som fortalte at de heier på meg og det var mange gode ord. Jeg var så overrasket, dette hadde jeg ikke forventet!

Spol så mange år frem i tid. Det er snart 10 år siden jeg publiserte mitt første innlegg om psykisk sykdom og i løpet av den tiden har samfunnet lært mye, men også jeg. Jeg lærte blant annet at det er så mange fler enn man tror rundt en som også sliter, men det ble tiet ihjel. Nå derimot har vi kommet mye lenger. Psykisk sykdom blir snakket masse om, både på skole, på TV, i sosiale settinger og det blir skrevet om i avisene. Jeg føler at det har kommet en helt ny aksept for å slite psykisk. Noen har vondt i armen sin og noen har vondt inne i seg. De fleste respekterer og forstår det om dagen, det er iallfall mitt inntrykk.

Selvfølgelig har man unntakene. Man har de menneskene som mener man bare kan skjerpe seg, så blir man frisk. Man har de som mener at psykisk sykdom ikke er en ordentlig sykdom og man har de som mener at man ikke skal snakke om sin psykiske helse. Heldigvis føler jeg at det er unntakene. Jeg føler at majoriteten av dagens samfunn ser på psykisk sykdom som hva det er: sykdom. Jeg føler heller ikke at jeg blir stemplet som gal, bare fordi jeg er syk. Tvert om.

Men så er det ikke slik at jeg pleier å fortelle noen at jeg er syk ved første møte heller. Det er ikke noe jeg snakker så mye om, med mindre noen spør eller med mindre noen andre tar opp temaet. Jeg er syk, men jeg er ikke en sykdom. Ja, jeg skriver relativt åpent om det på bloggen. Likevel så er det ikke slik at man nødvendigvis merker at jeg er syk om man er sammen med meg. Noen blir overrasket når de får vite det, andre ikke. Noen kan komme med uheldige uvitende kommentarer, noen vet ikke hva de skal si, noen kan komme med direkte ekle kommentarer og noen kan komme med hyggelige kommentarer.

Jeg forventer ikke at samfunnet rundt meg skal forstå alt om psykisk sykdom, hverken når det kommer til meg eller andre. Det er derimot forventer er å ikke bli diskriminert på grunn av hva jeg sliter med eller hetset på grunn av hva jeg sliter med. Vi har kommet lang med åpenheten om psykisk helse, men vi har ennå en lang vei igjen å gå. Dette er mine egen opplevelse av hvordan samfunnet ser på psykisk syke, sett fra mitt eget perspektiv, husk det.

 

Hvordan synes du at samfunnet ser på psykisk syke?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

SOMMERFEST I HAGEN X2

Hei dere! Bare jeg som titter innom for å fortelle dere litt om hva jeg har gjort i det siste. Forrige uke arrangerte Maud en jentekveld i hagen sin og det var skikkelig koselig! Vi var hovedsakelig fem stykker, men det stod ikke på mangel på stemning av den grunn! Denne kvelden fikk dere jo lese om i forrige innlegg, men bilder fikk dere ikke se. Nå tok jeg ikke med meg kameraet, så det blir mobilbilder. Jeg har omtrent sluttet å drasse med meg kameraet over alt.. kanskje jeg skal begynne med det?

Maud og meg.

Denne agurksalaten var himla god, jeg tuller ikke når jeg sier at dette nok er det beste tilbehøret til grillmat jeg har smakt! Den inneholdt blant annet agurk, masse fersk koriander og peanøtter.

 

Noris og meg.

____

Og i går var jeg på grilling med noen fra klassen eller 5MDD som vi kaller oss haha. Neida, jeg studerer ikke nå, men dette er noen folk fra klassen på videregående. De går fremdeles under navnet klassen. Kine plukket meg opp hjemme, så hentet vi Linnea før vi dro til Fillip. Det var såååå koselig å se folka igjen, herlighet! Jeg kan ikke tro at det er 2 år siden vi gikk ut av vgs sammen? Det føltes ikke sånn i det hele tatt!

Det ble grilling, noe godt å drikke, veldig mye latter og skravling og kubb. Laget mitt tapte dessverre (jeg har litt konkurranseinstinkt si), men det ble et artig spill likevel! Det var jevnt hele veien, noe som gjorde det mye mer spennende. Åh, dette må virkelig gjentas!

Ingrid, Linnea, Marte og meg.


Marte og meg.

 

Ingrid, Linnea, Marte, Fillip, meg, Morten og Helena.

 

 

Har du gjort noe koselig i det siste?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

DERFOR LIKER JEG Å STRIKKE

Hei fra denne bloggeren her, om jeg i det hele tatt kan kalde meg det så lite jeg blogger om dagen haha. På fredag kom Mona hit og hun sov over til lørdag. Vi lagde nachos til middag og etterpå ble det noe godt i glasset. Det ble en veldig hyggelig kveld sammen med henne! På lørdag var jeg hos Maud hvor vi hadde jentekveld og det var sååå koselig! Med varm grill, verdens søteste isbitbasseng til drikka, vimpler og lys i hagen og ikke minst: skikkelig god stemning! Det ble tatt noen bilder med mobilen, så kanskje jeg skal vise dere dem?

Uansett: det var jo en periode hvor jeg skrev så mye om strikking at dette nærmest var en strikkeblogg hehe. Men jeg har jo aldri fortalt dere alle grunnene til at jeg elsker å strikke? Under her får dere iallfall lese om noen av grunnene.

• Man kan tilpasse det man strikker slik at det blir akkurat den størrelsen, lengden og bredden man selv vil ha. Ikke minst så kan man velge farge selv.

• Det er bevist at strikking virker beroligende. Det merker jeg selv også og det funker faktisk å strikke etter måltider blant annet om angsten er stor.

• Jeg blir rastløs om jeg skal se på serie eller film uten noe i hendene. Bruker jeg mobilen går jeg ofte glipp av ting, hvis jeg strikker derimot får jeg med meg det som skjer.

• Strikking er skikkelig gøy! Jeg har iallfall blitt helt hekta!

• Du får deg noen fine kvalitetsplagg. Hjemmestrikkede plagg holder mye høyere kvalitet enn klær fra kjedebutikker.

• Strikking kan gjøres nesten hvor som helst, man kan til og med ta med strikketøyet på fly.

 

Liker du å strikke?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

HVORDAN DET GÅR MED AVOKADOPLANTENE MINE

God helg, kjære lesere! For noen måneder siden la jeg en avokadostein i vann, men den har bare så vidt begynt å spire til en rot. Til tross for at jeg er flink med å skifte vann annenhver dag. En annen stein jeg la ned for noen uker siden bare har fått en skikkelig rot, så den fant jeg ut at jeg nå ville plante. Jeg bare håper at det ikke er for tidlig og at den overlever å bli plantet om i jord. Dette her er første gang jeg prøver meg på en avokadoplante nemlig.

Slik ser steinene mine ut i vann, her de har stått slik ganske lenge:

 

Her ser dere roten til den som har fått størst rot:

 

 

Så da var det bare å ta den med ut, finne frem en potte og finne frem jord!

 

Og slik ble det! Så da er det bare å krysse fingrene!

 

Har du noen avokadoplanter?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

ANTREKK + SVAR PÅ SPØRSMÅL + DE SISTE DAGENE

Hahha uff, bloggen har blitt skikkelig nedprioritert i det siste. Det samme har strikkingen. Jeg har vært så himla trøtt og har mange dager sovet mesteparten av døgnet. Så har jeg også hatt noen planer/avtaler og da har energien min gått til det. I går var jeg på café med Nora og deretter på trening. Jeg var vel på treningssenteret i 30 minutter, men til mitt forsvar så må jeg si at det er første gang jeg satte et ben innenfor der siden det forrige året. Egentlig hadde jeg ikke planer om å trene nå, men jeg glemte å fryse abonnementet mitt, så da ble det sånn. Forhåpentligvis blir jeg litt sterkere i armene da!

I dag får vi besøk av Maud, så frem til det skal vi orde litt hjemme og slappe av bare. Det regnet forresten skikkelig her i stad og stakkars Lucy ble så redd at hun krøp under sofaen. Hun har kommet frem nå da:)

Hva syns du er vanskeligst for tiden, mtp spiseforstyrrelsen? Feks holde vekten, overspising/ oppkast osv. Hm, jeg vet egentlig ikke. En god blanding kanskje.

Hvor mange overspising/ oppkast episoder har du på en uke? Det varierer for tiden med alt fra 1-2 til 5-7. Før var det jo mange ganger hver eneste dag, så det er en stor forbedring!

Er du på normalvekt? Nei

Dine tre største triggere? Føle meg for mett, være fysen på noe og så er det div matvarer som trigger ekstra.

Ferieplaner? Være hjemme.

Planer om jobb eller skole? Veldig lyst til begge deler etterhvert. Først studere og så jobbe.

Korleis går det med deg? Det går greit tror jeg. Noe går bra og noe går ikke så bra. Takk som spør!

Du har fortalt at man blir hoven i spyttkjertler når man kaster opp. Aldri tenkt over det før, men har jo skjønt at det seff er derfor jeg alltid er hoven i ansiktet og halsen. Blir man dette av en enkelt gang, eller må det skje flere ganger. Og hvor fort går det over? Det vet jeg ikke. På meg ser man ikke sååå stor forskjell etter en enkelt gang. Hvor fort det går over er nok veldig individuelt.

Kva skjer videre nå framover for deg? Sånn generelt. Jeg har lyst til å studere etterhvert iallfall! Det håper jeg at jeg får gjennom. Jeg ville egentlig studere fra høsten av, men fikk det ikke gjennom. Men jeg kommer til å bruke tiden fremover på å jobbe med meg selv, bli friskere og bruke tid på ting som gjør meg godt.

Og kva føler du er betre nå enn før? Jeg har MYE større kontroll over overspisingen/oppkast og kroppen min har det mye bedre nå, som gjør at jeg orker mer.

Klare du på egenhånd å holde vekt med hjelp av dagbehandlingen? Jeg takket nei til dagenheten, så nå har jeg bare poliklinisk oppfølging. Men behandler har ferie for tiden.

Kan du svare på video? Kanskje nestegang. EVentuelt om dere har noen andre videoønsker?

Er det slik at du må klare deg alene i sommer pga behandler skal ha ferie? Ja, men jeg vurderer å ta kontakt før å høre om jeg kan komme inn til samtale med en annen behandler.

Hvordan takler du det å overspise også føle at man må “vente” på en ny uke eller dag for å prøve på nytt å ikke overspise? Sånn tenkte jeg veldig før. Mandag, det var en ny start det. Og siden det var tirsdag og jeg hadde tullet det til kunne jeg like så godt vente til neste uke med å prøve ordentlig på nytt for uken var allerede ødelagt. Nå derimot klarer jeg å prøve på nytt med en gang. Det vil si samme dag. Det har hjulpet meg ekstremt mye! Å ikke tenke alt/ingenting.

Er du en slik alt eller ingenting når det kommer til mat? Jeg var det.

Hva er planene dine for behandling videre i sommer og utover høsten? Gå til poliklinisk behandling på spis og på dps.

Du er vegetarianer? Jupp!

Når du overspiser og kaster opp, spiser du utelukkende da vegetar? Eller spiser du kjøtt også? Kun vegetar.

Hvorfor spiser du ikke gluten? Er det cøliaki eller IBS? Cøliaki dessverre.

Er du vegetarianer, og fikk du lov å være det på RASP? Ja og ja.

Har du mistet menstruasjon pga spiseforstyrrelsen? Nei, ikke som jeg vet.

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

COLOR FANTASY DAY TWO

Dag to av reisen ble veldig fin, men jeg må nesten le litt av oss. For hvilke to var det som sovnet på lugaren fra ca klokken ett til rundt klokken seks? Joda.. Heldigvis skulle vi ikke på show før klokken ni den kvelden. Showet på dag nummer to var forresten SÅ mye bedre enn den første dagen. Jeg elsker jo slike show og ikke minst får jeg så lyst til å være på scenen selv. Dessverre kan jeg ikke synge for fem flate øre, så en slik jobb kunne jeg aldri hatt.

Vi satte oss på baren etter showet med noen Mona kjente og det var veldig koselig! Etterhvert bar det opp til lugaren, men jeg fikk ikke sove. Så da ble jeg liggende å se på en serie hvor man følger politiet i USA og CSI Miami til klokken tre på natten. Alt ik alt var det en veldig fin dag! Det eneste som var synd var at både badeland og spaet var fullbooket, så der fikk vi ikke vært.

Hils på Dolphin Parton haha:

 

 

Hils også på Tuna Turner:

Etter showet skulle vi ta noen bilder i promenaden og jeg fikk låne en nydelig kjole av Mona.

Så må jeg nesten ta med to linselus haha. Hun her så jeg ikke på bildene før etterpå.

Men hun her derimot haha! Jeg måtte sensurere ansiktet hennes siden det kom i fokus, men hun kom helt bort til meg og poserte ved siden av meg haha. Typisk ting jeg kunne funnet på selv om noen tok bilder. Venninna hennes derimot virket litt flau haha.

Tidligere på dagen var vi ute på dekk og jeg prøvde å sette opp mobilen i en karm for å ta bilde av Mona og meg. Plutselig kommer det noen ut og jeg tenker “nei åhh ikke nå, vi skulle jo ta bilder”, men så var det en sikkerhetsvakt som sier: “Skal jeg hjelpe dere å ta bilder, det så litt kronglete ut?” eller noe i den duren. Så tok han flere bilder av oss fra forskjellige vinkler. Det må jeg bare si, for en rå sikkerhetsvakt! Det satte vi veldig pris på hihi.

 

 

Er du også like glad i slike show som meg?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

ANTREKK + SPØRSMÅLSRUNDE

Hei dere! Jeg skulle egentlig blogge i går, men dagen gikk ikke helt som planlagt. Bussene var fulle så vi måtte ta tog og det tok veldig mye lenger tid enn vanlig på grunn av planlagt vedlikehold/bygging på jernbanen. Derfor ble det også flere bytter. Først tog, så bytte til buss og så tog igjen. Inkludert overgangstider. Heldigvis for meg hentet besse meg på togstasjonen hjemme, noe jeg satte veldig stor pris på siden jeg hadde så tung bag.

Egentlig skulle jeg på dansing i går, noe jeg hadde gledet meg sååå mye til. Men fra tirsdag kveld har jeg hatt skikkelig vondt i magen og det gikk over først i dag. Så etter jeg kom hjem har jeg ikke gjort annet enn å ligge på sofaen og sengen omtrent. Utrolig kjipt og jeg mistenker at jeg har fått i meg gluten, det kjennes iallfall sånn ut. Nå er heldigvis formen bedre og jeg er klar for å kjøre igang med en spørsmålsrunde! Så hvis det er noe dere lurer på er det bare å spørre.

 

 

 

 

 

 

Noe du lurer på?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

COLOR FANTASY DAY 1

God formiddag fra Tyskland! Eller Tyskland og Tyskland.. det er jo ikke lov til å gå i land på grunn av COVID-19, men teknisk sett befinner vi oss i Tyskland i øyeblikket. Båten har akkurat lagt fra kai og nå har vi satt kursen mot Norge igjen. Gårsdagen ble en rolig, men fin dag. Vi tok bussen innover til Oslo klokken 11, men vi fikk gå ombord først klokken 13.30. Vi måtte gå ombord i puljer og de er ekstremt nøye med smittevernsregler her. Det er få folk på båten, det er begrensninger over alt og mange tiltak er satt inn. Heldigvis går det an å kose seg selvom.

Da vi la fra kai satt vi oppe i loungen med en drink (dette er så tradisjon hehe) og så på at vi kjørte ut. Strikketøyet var også med og vi bestilte nachos til lunsj. Ellers har vi fått handlet litt i tax free, sett på show og tatt en drink på puben. Middagen tok vi med på rommet og jeg så til min store glede at de har fått sushi her, så dere trenger ikke en gang gjette hva min middag ble! Kvelden ble avsluttet på rommet hvor vi så på TV og nå er vi altså godt i gang med dag nummer to (noe jeg forteller mer om siden). Håper resten av turen blir fin!

 

 

 

 

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

OPPSKRIFT: VEGETARNACHOS PÅ 1-2-3!

God søndag! Nå sitter jeg godt plassert i sofaen til Mona, nydusjet og mett. Vi bestilte pizza til middag og den var skikkelig god! Det er så godt å være frisk nok til å klare å spise pizza uten å la det gå over til overspising og oppkast. Nå er det ikke noe galt med pizza, men pizza har bestandig vært en triggende matrett for meg. Mens smågodt for eksempel har vært trygt, så det er helt forskjellig hva som er vanskelig og lett for den enkelte. Jeg ville bare påpeke det. Poenget mitt var altså at man kan bli bedre og matvarer som er vanskelig for den enkelte kan bli lettere med tiden. Jeg trodde at jeg måtte unngå visse typer mat resten av livet for å holde bulimien i sjakk, men så feil kan man ta (heldigvis!).

Tilbake til enda en oppskrift: nachos! Denne retten er såååå god, superlett å lage og ikke spesielt dyr heller. Vi spiste den for litt siden, men jeg har bare glemt å dele oppskriften med dere. Denne retten er perfekt helgekos eller om man bare vil ha en rask rett i hverdagen.

Du trenger: 1 boks kidneybønner • 1 pose nachos • ost • avokado • salt • pepper • 1 fedd hvitløk • en pose tacokrydder • salsa • rømme

Slik gjør du:
•Forvarm ovnen til 200 grader. Skyll bønnene og stek dem i en stekepanne på medium varme. Tilsett litt vann og mos ca 3/4 av bønnene med en gaffel. Bland inn tacokrydder og la det steke til det har blitt en tykk masse.

•Putt nachos i en form eller på et stekebrett dekket med bakepapir. Bruk en skje til å fordele bønneblandingen utover. Dekk så med ost du river selv eller bruk ferdigrevet. Selv synes jeg ordentlig ost er best og det brukte vi. Stek i ovnen til osten er smeltet slik du liker den.

•Mos en avokado, smak til med salt og pepper. Finhakk 1 hvitløksfedd og bland i. Tilsett gjerne noen dråper lime også om du har.

•Så er det bare å servere nachos med rømme, salsa og guacamole. Velbekomme!

 

Så det godt ut?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER