Ofte blar jeg gjennom min egen instagramfeed og blir trist. Sjalu på meg selv. For jeg er også en av dem. En av dem som gir illusjonen av et perfekt liv. Jeg har bilder med venner hvor vi smiler og holder rundt hverandre, bilder fra ferieturer til andre land, bilder fra trening, av kjæresten min og meg, av nøye sammensatte antrekk og en haug av bilder hvor jeg ser lykkelig ut. Jeg blir så sint på meg selv, samtidig så forstår jeg litt hvorfor jeg som så mange andre gjør det også. Litt fordi jeg ønsker å inspirere andre med bildene mine, men også fordi jeg som så mange andre ønsker å bli oppfattet som vellykket. Hvorfor har jeg og så mange egentlig det behovet? Hvor kommer det fra?
Du ser ikke bilder der av meg gråtende. Men jeg gråter jo jeg også, ofte flere ganger om dagen. Ei ser du bilder av den overfylte magen min. Du ser ikke bilder av krangling med kjæresten (altså, jeg tviler på at alle er venner hele tiden, å krangle er jo helt normalt), skuffelsen i øynene mine om prøven på skolen da jeg gikk der ikke gikk så bra som jeg hadde håpet. Ei ser du bilde av treningsøkten jeg aldri dro på eller bilde fra kjøkkenet de gangene hvor vi ikke har orket å ta oppvasken.
Jeg er falsk. Eller er jeg det? Hvorfor er det egentlig så farlig å poste om slikt? Selvfølgelig handler det jo om personvern og det å kunne holde på privatlivet sitt. Men jeg er veldig sikker på at det er som jeg nevnte ovenfor: man ønsker å fremstå vellykket. Dessuten, hvilke signaler sprer det å poste masse negativt? Man blir påvirket av ting rundt seg, enten man vil eller ei. Har jeg en dårlig dag vil jeg heller se inspirerende lykkelige bilder enn bilder av andre som også ikke har det så bra. Likevel, det finnes en grense. Jeg skulle ønske at flere var litt mer komfortable med å vise at det er lov til å ha en dårlig dag og at man ikke er mindre vellykket av den grunn. Alle har de dagene. For bak sosiale medier finnes det mennesker. Og det er viktig å huske på.
Så nå ser dere meg. Jeg har det fint og jeg har det dårlig. Jeg er glad og jeg er trist. Jeg som alle andre er bare et menneske. Og nettopp det er så viktig å huske: vi er alle mennesker og man kan ikke vite hva som skjuler seg bak fasadene.
-Elise Amanda
Veldig bra skrevet 🙂
Fint skrevet. 🙂
Har tenkt mye på det her selv, men så er det også akkurat det å da; man vil gjerne se bilder som inspirerer en, og legge ut bilder som inspirerer andre. Så tror ikke det handler om å være falsk egentlig, ingen vil jo fronte hvor forferdelig den ene dagen har vært. Og det skjlnner jeg jo, er ingen som vil ha dårlige vibes.
Cassandra: Takk!
Ja, det er jo så absolutt det, samtidig skaper det jo et totalt urealistisk ideal.
Hobbyfotograf Miriam: Takk!
Jeg tror det handler om balanse. Det går absolutt ann å vise at alt ikke er sukkersøtt hele tiden på sosiale medier, uten å skape dårlige vibber. Alle må finne sin egen grense på hva som er ok å legge ut, og jeg synes heller ikke at man skal brette ut om hver detalj fra privatlivet sitt, men jeg tror absolutt det går ann å formidle at man har en dårlig dag eller en dårlig periode, gjennom humor, tekster eller annet. Også tror jeg det er viktig å ha en god balanse i feeden, selv følger jeg flere fashionistaer og jenter som kun legger ut estetisk fine bilder for inspirasjon, men jeg følger også folk som piateed og Ida Fladen som ikke er redd for å legge ut at de droppet en treningsøkt eller er sengeliggende fordi de er syke feks, og andre som gjennom fine poetiske, og gjennkjennbare tekster forteller at livet er vanskelig i en periode.
Pernille: Dette var utrolig godt skrevet og formulert! Jeg må si meg ganske enig, for jeg følger nettopp forskjellige brukere som deg, alt ettersom for hva jeg føler jeg «trenger» å se. I tillegg så er det jo det at man trenger ikke dele absolutt alt, men samtidig så har vi heldigvis noen som (gjerne med humor) tør å si at «hei i dag er en litt kjip dag». Jeg er så enig med deg!