SVAR PÅ UKENS SPØRSMÅL -NÆRINGSDRIKKER, BULIMIFRI PERIODE, ANGST +++

I kveld hadde jeg egentlig planlagt et annet innlegg, men så skulle jeg møte Anni i byen fordi vi skulle forhåndsstemme og så endte vi opp på cafè. Jeg skulle egentlig på spiseenheten i dag, men så hadde de glemt å bestille taxi så da ble det avlyst. Jeg klarte heldigvis å snakke med behandleren min på telefonen, til tross for stor telefonangst! Etter jeg hadde vært i byen med Anni en stund tuslet jeg ned til togstasjonen for å møte Mona, for hun skal sove her i natt. Så dere får en bedre oppdatering i morgen, men enn så lenge får dere svar på spørsmålene!

Hva blir forskjellen på behandlingen du skal gå i nå, på dagbehandling og post 3? Hovedforskjellen er at all behandling skal foregå på dagenheten og at jeg kun skal være på post 3 på kveldene og i helgene (etterhvert skal jeg få permisjoner i helgene). På kveldene og i helgen på post 3 vil jeg da følge programmet der, det vil si måltidstøtte til kveldsmat og mat i helgene + hviletid og jeg vil også få utdelt et team der og kontaktperson på de vaktene som er når jeg er der.

Hvor ser du deg selv om 10 år? Da håper jeg at jeg er ferdig utdannet barnehagelærer og jobber som det, at Andreas og jeg er gift og bor i et hus vi har kjøpt sammen med barn og en hund. I tillegg håper jeg på at jeg vil være tilnærmet frisk og/eller har lært meg å leve tilnærmet normalt med de utfordringene jeg har.

Hva føler du er vanskeligste med å leve med en spiseforstyrrelse? Alt hva den “tar ifra” meg og hindrer meg i å gjøre. Det er så mye jeg har lyst til, men som jeg rett og slett ikke får til pga spiseforstyrrelsen tar for stor plass. I tillegg er det vanskelig med relasjoner og jeg/spiseforstyrrelsen har ødelagt flere relasjoner fordi spiseforstyrrelsen igjen tar for stor plass. Den ødelegger det livet jeg vil leve, rett og slett.

Hvordan har du hatt det etter forrige opphold på RASP? Det har vært tøft og utfordrende. Jeg har møtt på mange fler hinder enn jeg trodde jeg skulle og jeg gikk tilbake igjen til å overspise og kaste opp.. MEN jeg er likevel bedre nå enn hva jeg var før RASP. Jeg har noen dager fri fra bulimien innimellom, det hadde jeg ikke før. Og mengden mat jeg spiser under overspising har betraktelig minket i tillegg. Så litt opp og ned, om man kan si det sånn.

Hvorfor er du avhengig av å være hjemme hele tiden? Jeg er veldig avhengig av trygghet og forutsigbarhet for å klare å jobbe med det som er utfordrende, noe jeg ikke føler jeg har når jeg er hos andre. I tillegg blir jeg veldig fort sliten av å være sosial og trenger veldig mye alenetid for å klare å hente meg inn, men sånn har jeg bestandig vært.

Burde du ikke utfordre deg mer på å være borte hjemmefra? Det er noe som må jobbes med etterhvert, men akkurat nå har jeg en avtale i samarbeid med behandler å prøve å sette meg selv foran slik at jeg prioriterer å gjøre ting som gjør det litt lettere å ta de riktige valgene. Det vil si at jeg skal prioritere måltider og trygge rammer rundt det fremfor å prioritere det sosiale blant annet. Jeg burde egentlig si nei til mer enn jeg gjør nå i følge behandler, men jeg synes det er veldig vanskelig da jeg fort får så dårlig samvittighet for å ikke stille opp til ting.

Hvorfor drikker du mest nd istedenfor å spise vanlig mat – er ikke det poenget med å bli fri? Jeg spiser mye mer mat og oftere mat enn å erstatte måltider med næringsdrikker altså. Men mitt hovedmål i behandling for spiseforstyrrelsen er å redusere overspising og oppkast. Så om det hjelper meg noen ganger å erstatte mat med næringsdrikker er det likevel bedre enn å overspise og kaste opp, selv om å erstatte selvfølgelig ikke er det optimale. Men alt til sin tid. Det tar tid å skulle bli bedre og man kan ikke gå alle skrittene på en dag.

Hvor lang tid varte den lengste bulimifri’e perioden du har hatt? Det var tiden jeg var på RASP, men utenom det så var det tre uker en sommer for flere år siden. Jeg tror det var sommeren 2015 eller 2016, jeg husker ikke helt hvilken av dem.

Hvis du ser for deg at du er 100% frisk fra spiseforstyrrelsen din, hva ville du gjort/ brukt resten av dagen eller livet på? Fått barn med Andreas, giftet oss, studert til å bli barnehagelærer og så jobbe innen det. Egentlig bare leve et helt normalt liv, det er drømmen! I tillegg til å kunne bruke fritiden min på ting jeg ønsker og som interesserer meg da jeg har såååå mye jeg har lyst til, men blir begrenset av spiseforstyrrelsen.

Hvordan var det å gå på skolen da du hadde spiseforstyrrelse ? Blei det tilrettelagt for deg, eventuelt hvordan? Det ble ganske tilrettelagt ja. I starten var det ikke fraværsgrense, men om man likevel ikke møtte opp nok mistet man grunnlaget til vurdering. Jeg var vel rett før å ha såpass stort fravær, men det gikk akkurat med god kommunikasjon mellom meg og skolen, i tillegg til at jeg jobbet hardt på egenhånd for å ikke ligge bak. Da fraværsgrensa kom ødela det egentlig ikke noe for meg personlig, da jeg hadde en generell legeerklæring. Men joda.. jeg hadde en del fravær, men likevel ikke så mye at lærerne ikke hadde vurderingsgrunnlag. Jeg gikk i tillegg over til 23/5-regelen, noe som gjorde det mye lettere å fullføre. Det hjalp meg i tillegg at klassen min var utrolig god og forståelsesfull<3

 

 

Hva synes du om antrekket?

 

 

 

//Elise Amanda

1 kommentar
    1. Fine svar.:-) jeg likte antrekket kjempegodt. Jeg har en kjole som er veldig lik, men hvit. Stilig med skoene til. Har tenkt på deg idag, og jeg ønsker deg det beste for mandag. Hadde jeg bodd østover skulle jeg gjerne likt å kjørt deg så du slapp å tenke på det;) Jeg kan anta du er veldig spent og amivalent, og jeg heier på deg. Klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg