Nå i kveld ønsker jeg ikke å ta noen nye bilder, for jeg ser virkelig ikke ut. Disse bildene ble tatt på fredag og de er egentlig et godt eksempel på hvordan jeg som regel fremstiller meg selv utad. Men hvorfor ser jeg virkelig ikke ut nå? Jo, nå er det kun noen timer til jeg drar avgårde til en ny innleggelse. For å være helt nøyaktig er det åtte timer til i skrivende stund. Omtrent alt er pakket ferdig og pakket ned, utenom toalettmappen og elektronikkartiklene jeg bruker nå. Og utenom motet. For akkurat nå føler jeg meg ganske motløs. Det frister å heller ta med seg kofferten, dra til flyplassen og sette seg på første ledige fly for å rømme fra alt. Det føles uoverkommelig akkurat nå å skulle bli innlagt og alt som fører med det.
Som vanlig er jeg helt elendig på å håndtere ting. Jeg har mange gode verktøy jeg kan bruke, likevel faller jeg tilbake til bulimien gang på gang. Hvis det er noen som lurer på hva jeg har brukt dagen i dag på utenom å pakke og besøk av pappa og Beate så er det bulimi. Jeg har spist og spydd bort nesten tusen kroner. Way to go! Eller ikke, så absolutt ikke. Men det er eneste måten jeg klarte å roe meg ned på og det er fælt å si det: men jeg trengte virkelig dette for å i det hele tatt holde ut tanken på å skulle dra i morgen. Og det er jo nettopp dette som er en stor del av problemet mitt, for jeg kan virkelig ikke fortsette å “håndtere” ting på denne måten.
Jeg føler meg overhodet ikke klar til å dra. Jeg føler meg overhodet ikke klar til vektoppgang på xx kilo. Overhodet ikke. Men det perfekte tidspunkt kommer nok aldri, så jeg får nesten bare gripe sjansen når jeg først får den. For i dag og helt sikkert de neste månedene også så vil jeg leve i denne teite bobla hvor å være undervektig betyr så himla mye, men jeg vil ønsker ikke å leve slik om ett år engang. Og da må man faktisk ta tak. Holde ut ubehaget. Møte sin største frykt ansikt til ansikt. Å utsette gjør det til syvende og sist bare verre.
Så i morgen skal jeg møte opp. Uansett hvor skummelt og jævlig det er. Uansett hvor klar eller lite klar jeg er. Dette her er mitt liv og jeg må ta ansvar for å leve det.
Jeg fortalte dere jo at Mona og jeg filmet litt da vi hadde en photoshoot og resultatet ser dere under. Diktet er skrevet av meg forresten. Dette er en av de første gangene jeg har prøvd meg på en slik litt kunstnerisk film, men jeg vil definitivt prøve meg på flere ganger. Jeg skulle også ønske at det var en slik blomstereng ved meg, for den er så himla fin.
Angående i morgen så kjenner jeg nå at jeg gruer meg skikkelig.. det blir så himla tøft, men jeg tror jeg skal fortelle litt mer om det i kveld. Enn så lenge så håper jeg at denne videoen faller i smak <3
Åhhh for en utrolig fin og rørende dag det var i går! Jeg husker ennå godt at Elisabeth ringte meg etter hennes første date med Eivind og tenk, i dag giftet de seg! Vielsen i kirka var utrolig fin og jeg var ikke den eneste rom felte en tåre, for å si det sånn. Jeg er utrolig glad for at jeg fikk være tilstede på denne dagen og dele øyeblikkene med dem! Fra kirken gikk det videre til bryllupsfotografering, men bildene fra det deler jeg med dere senere, da Elisabeth og Eivind skal få se dem først. I tillegg synes jeg at de også skal få lov til å poste bryllupsbilder av seg selv først, før andre begynner å poste dem hihi.
Jeg måtte dessverre dra før selve festen siden det i dag er siste dag jeg er hjemme før jeg blir innlagt og derfor må bruke dagen på å pakke ferdig og ordne et par ting. Hadde jeg ikke måtte dra i morgen hadde jeg definitivt blitt over, men sånn ble det dessverre. Eller om togtidene hadde vært litt bedre, noe de dessverre ikke var. Jeg håper og regnet med at resten av kvelden ble kjempefin, noe de absolutt fortjener. Lokalet var pyntet sååå fint i tillegg, det så ikke ut som samme lokale som Elisabeth sin sønn hadde dåpsfest i overhodet.
Kjolen jeg hadde på meg i går har jeg hatt en stund, men aldri hatt en anledning til å bruke før nå. Jeg synes den er sååå fin, spesielt fargen, men dessverre er den litt for stor, så jeg vurderer å selge den med mindre jeg får sydd den inn. Fletta prøvde jeg meg på for første gang på toget på veien bort forresten og det ble ikke ille til at jeg aldri har gjort det før? Jeg tror jeg definitivt skal lage håret slik en god del igjen i fremtiden!
