UKENS OPPTUR: Nytt kamera! Herlighet så deilig det var å få et nytt kamera i hendene, et kamera som faktisk fungerer som det skal! Det var jo en stor nedtur at mitt gamle ble ødelagt, men jeg er sååå fornøyd med det nye så det veier litt opp for det hihi. I tillegg var det også utrolig hyggelig i bryllup på lørdag!

UKENS ANTREKK: Dette antrekket her ble jeg skikkelig fornøyd med og samtidig ga det meg en liten TB til tenårene hehe. Vil dere se flere bilder av dette antrekket + få vite noen ting som irriterer meg? Da klikker dere isåfall HER.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

UKENS NEDTUR: Jeg sliter fremdeles med å kjenne på motivasjonen til å virkelig kjempe for å bli frisk fra spiseforstyrrelsen.. jeg vet at motivasjon går i bølgedaler, men likevel.. det er årevis siden motivasjonen var så på bånn. I tillegg er det den ene visdomstanna mi som gir meg enorme smerter.

UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Et innlegg dere finner HER hvor jeg åpner meg opp om hvorfor jeg er så sliten for tiden, ja rett og slett utslitt. Innlegget heter tom for krefter og beskriver egentlig formen min ganske så bra..

UKENS SERIE: The Handmaids Tale! Herlighet for en fantastisk serie! Bare utrolig kjipt at jeg må vente så lenge på sesong fire da den ikke skal begynne å bli spilt inn før i mars neste år! Serien ligger på HBO om noen er interessert.

UKENS FAVORITT-BILDE: Et bilde fra bryllupet vi var i. Vil dere se resten av bildene jeg har delt så langt klikker dere bare HER.

UKENS SANG: Lay by me – Ruben

UKENS VIKTIGE INNLEGG: “vektens verdi = min verdi?” et innlegg du finner HER. I det innlegget forteller jeg litt om forholdet mitt til vekten min og veiing, samt hvordan det påvirker meg i hverdagen og preger livet mitt.

Hvordan var din uke?

//Elise Amanda

På lørdag kveld begynte det å gjøre vondt i munnen, men jeg tenkte at det bare var det vanlige. Men utover søndag ble smertene bare verre og verre og igjen er det en av visdomstennene mine som plager meg. Jeg har nesten ikke sovet noe i natt da smerten har vært så stor at jeg har grått meg gjennom natten. Tidligere i år slet jeg med en annen visdomstann og jeg fikk i tillegg en skikkelig infeksjon. Jeg håper bare at jeg slipper unna infeksjon denne gangen!

Etter inntak av smertestillende er det noe bedre, men jeg er fremdeles ikke i form. Smerten fra visdomstanna har spredd seg til hele kjeven nede og øret, i tillegg er jeg slapp og sliten på grunn av søvnmangel. Så dagen i dag blir tilbragt liggende på sofaen. Så krysser jeg fingrene for at dette går fort over!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Har du hatt plager med visdomstennene før?

//Elise Amanda

Gårsdagen gikk til å feire årets andre bryllup og denne gangen var det Petter og Camilla som giftet seg og hadde festen på idylliske Engø gård på Tjøme. For et vakkert og romantisk sted! Jakten på kjærligheten har faktisk hatt innspilling der fikk jeg vite, så det sier jo litt! Dagen var iallfall utrolig fin, både vielse og timene etterpå! Som sist jeg var i bryllup kommer bildene av selve brudeparet senere, da de skal få lov til å poste bilder av seg selv på den store dagen sin først. Jeg rakk ikke forhåndsskrive noen innlegg før vi dro i går, så da vet dere grunnen til mitt fravær.

Det ble også holdt noen utrolig fine taler og det var mange flotte folk der! Det var også utrolig fint å se Caroline igjen og vi fikk vært sammen en god del utover kvelden. Vi var faktisk ikke hjemme igjen før rundt klokken tre på natten. For en vellykket feiring! Flere bilder kommer som sagt senere, so stay tuned!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

//Elise Amanda

💭Jeg føler meg så fæl nå siden jeg er så himla oppblåst, det gjør de vonde følelsene mye verre

💭Hvem er jeg, sånn egentlig?

💭Lurer på hvem som går ut av skal vi danse i morgen

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

💭Herlighet, den nye saften med smak av appelsin og mango var helt fantastisk god!!

💭 Håper jeg skjønner hele strikkeoppskriften til det jeg strikker nå slik at jeg klarer å strikke ferdig på egenhånd

💭Det blir hyggelig i bryllup i morgen og jeg gleder meg til å se Caroline igjen!

💭Lurer på om jeg noen sinne kommer meg helt ut av denne drittsykdommen…

💭Jeg craver lakris helt sinnsykt nå, lakris er noe av det aller beste jeg vet

💭Håper jeg snart får en bulimifri dag, jeg er så sliten av å holde på slik jeg gjør hver eneste dag

💭Gleeeeeder meg til jul! Julemusikk, kakebaking, julebrus, julefilmer… jeg liker jul veldig godt!

💭Andreas og Molly er såååå søte sammen haha.

💭Jeg har så himla lyst til å reise og drømmer meg stadig bort til varmere strøk

Hva tenker du på i kveld?

//Elise Amanda

Det er litt over en uke siden jeg sist holdt et kamera i hendene mine og abstinensene har vært fæle. Jeg vet at jeg er glad i å bruke kamera, men denne uken har jeg virkelig fått føle på hvor mye det betyr for meg. Gleden var stor da jeg på onsdag kunne hente et nytt kamera som hadde kommet i posten! Helt nytt er det da ikke da jeg kjøpte det brukt, men jeg er svært fornøyd med dette kjøpet! Etter å ha kikket litt rundt på nettet fant jeg et kamera som passet prisklassen jeg hadde sett for meg og som samtidig var godt nok for hva jeg ønsker å bruke det til. Valget falt på Canon Eos 600D! Så og si likt som mitt gamle, men med noen forbedringer.

Først i dag har jeg vært i form nok til å teste det ut og jeg er strålende fornøyd! Jeg visste jo at det var noe galt med fokuset på mitt gamle da bildene ikke lenger ville bli skrape, uansett hva. Men at det var så galt visste jeg ikke før jeg fikk tatt mitt nye i bruk og sett sånn det egentlig skal være. Molly stilte gladelig opp som modell til noen testbilder hihi. Så nå har jeg iallfall noe å ta bilder med fremover!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva bruker du til å ta bilder med?

//Elise Amanda

Dette antrekket hadde jeg helt glemt å dele med dere, så jeg tenkte dere kunne få se det nå samtidig som dere får høre noen fun facts om meg! Jeg er ikke i form til å ta noe særlig nye bilder om dagen, men heldigvis har jeg fremdeles noen på lager som jeg ikke har postet ennå. Dermed blir det nye bilder på bloggen altså, bare ikke bilder tatt nå nylig hehe.

1.Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg lyst på piercing i leppa, så jeg tok like så godt en øredobbe og stakk den igjennom. Om det gjorde vondt? Ja. Om mamma ble fornøyd? haha nei. Den var jeg pent nødt til å fjerne gitt, så min piercing i leppa karriere varte i rundt ett døgn. Jeg har ingen arr fra den forresten.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

2.Før var jeg helt gal når det kom til ketchup: jeg spiste ekstreme mengder og ville ha det på nærmest alt. Jeg kan jo gi et eksempel: da jeg var barn spiste jeg Happy Meal på McDonalds med hamburger til. Til en hamburger og en liten pomes frites brukte jeg 9(!!!!) ketchuper fra McDonalds. Alle sa bestandig at jeg kom til å bli dårlig av ketchupnmengdene mine, men det ble jeg faktisk aldri.

3.Jeg er så og si immun mot å bli kvalm av godteri. Spise 400g sjokolade uten å bli kvalm? Null stress! Jeg skulle derimot ønske at jeg hadde blitt kvalm så kanskje jeg hadde lært meg å stoppe litt før. Slik har jeg vært så lenge jeg kan huske. Skulle man stoppe meg fra å spise søtt måtte det bli tomt eller man måtte ta det fra meg hehe.

4.Denne her er skikkelig rar, men når jeg konsentrerer meg er det to ting jeg ubevisst gjør: holde pusten og spenne den ene stortåa mi opp i været haha. Det med tåa var jeg ikke klar over før Andreas påpekte det, men det med pusten har jeg fått høre ganske mange ganger, spesielt i sammenheng med dansetimer.

5.Apropos godteri.. da jeg var liten ville jeg sååå ha godteri en dag, men jeg fikk det ikke. Så da bestemte jeg meg like så godt for å gå knask eller knep, midt på sommeren hahah! Det verste er at jeg faktisk fikk en del godteri også. Helt frem til noen ringte foreldrene mine for å si hva jeg drev med.

Har vi noe til felles eller har du gjort noe lignende?

//Elise Amanda

Jeg er så sliten av å være konstant sliten. Det er på en måte min egen feil for jeg er fult klar over at grunnen til at jeg er tappet for energi er spisevanene mine. Å bli kastet ut slik jeg gjorde fra behandling var et stort nederlag som jeg ikke helt har klart å reise meg opp fra enda. Etter at jeg har gått hjem har det ikke gått så alt for bra og motivasjonen fikk seg en saftig knekk. Hovedsakelig har tiden min i det siste blitt brukt på bulimien og det sliter meg ut, men jeg klarer ikke å stoppe heller. Det er ute av kontroll.

Jeg prøver å bruke de få kreftene jeg har om dagen på å fylle noen dager med noe, men det gjør meg bare enda mer sliten. For dessverre gjør ikke det at bulimien blir svakere, det gjør bare meg enda mer sliten da bulimien er som den er uansett. Bare det å skulle ta ut av oppvaskmaskinen sliter meg ut og jeg bruker mye tid på å ligge i sofaen og i senga. Jeg prøver å samle krefter og ta vare på meg selv, men det er så vanskelig å si nei til å stille opp for andre, til tross for at det egentlig gjør meg verre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Å spise helt absurde mengder mat for så å vrenge magesekken flere ganger om dagen gjør noe med en. Ikke bare psykisk, men fysisk også. For bare noen uker siden kunne jeg nyte en lang gåtur med frisk vind i ansiktet. Nå føles det ut som å ha løpt et maraton når jeg går en liten tur på fem minutter. Så formen min er ikke så alt for bra om dagen.

Jeg får oppfølging altså, så dere trenger ikke være bekymret. En gang i uken går jeg til samtale på Spiseenheten og jeg skal begynne med somatisk sjekk og blodprøver jevnlig. Dessverre er det ikke ledig time hos fastlegen min før i oktober, men jeg har iallfall fått bestilt en time. Hva som skjer fremover på behandlingsfronten oppdaterer jeg om senere. Jeg tenkte bare å fortelle dere litt om hvordan ståa er om dagen og hvorfor jeg ikke eier overskudd til noe særlig. Ta vare på dere selv da, dere <3

Hvordan går det med deg om dagen?<3

//Elise Amanda

Ting som irriterer meg.. det er veldig mye i grunn det. Derfor kommer det enda et innlegg om nettopp dette! Noen av tingene er rett og slett fordi noen mennesker er irriterende, mens andre av tingene har vel litt mer med meg å gjøre. Eller en god mix, jeg vet ikke helt. Jeg håper dere finner dette innlegget morsomt! La oss bare starte!

1.Folk som tar hele fortauet og går driiiittregt uten hensyn til at ikke alle andre har supergod tid. Det samme gjelder når noen sperrer en hel rulletrapp eller går sakte i en gang sammen uten at folk får lov til å slippe forbi. Kan vi ikke bare ta litt hensyn til hverandre a?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

2.Når folk tråkker på deg kun på grunn av alderen din, av type “men dette kan ikke du vite noe om / dette forstår ikke du, du er alt for ung”. Gi meg sjansen så kanskje du blir overrasket! Jeg synes man skal lytte før man gjør seg opp en mening.

3.Når jeg skal kjøpe én brus og den foran meg på butikken skal handle for noe som ser ut som to uker, ser meg og legger så på varene sine. Altså.. jeg vet ikke med dere, men om jeg skal handle veldig mye og den bak meg i køen kun skal ha noen få ting lar jeg selvfølgelig den personen gå foran meg.

4.“Morsomme” vegetarvitser.. nei, du er ikke original om du spør meg om “men hvis du blir strandet på en øde øy med en sau..” eller “hahah, maten min spiser maten din!”. Hørt de før. Veldig mange ganger. Lo ikke da. Ler ikke nå heller. Dette blir litt i samme kategori som folk som er i butikken og ser en vare uten prislapp som så sier “er den gratis da heheheh?”. Nei den er ikke det, noe du vet godt og du var heller ikke morsom.

5.Når du skal ha gruppearbeid og blir satt på gruppe med folk som er null interessert i å gjøre en innsats, så du må gjøre hele skiten selv. Altså.. denne har jeg opplevd så mange ganger gjennom barneskole, ungdomsskole og videregående. Men for å se det fra en mer positiv vinkel: ved prøver er det ikke jeg som ikke har klart å svare på spørsmålene.

6.Is ute på vinteren. Jeg går så mange ganger på trynet hver eneste vinter. Joda, jeg kan skaffe meg brodder, men enn så lenge irriterer jeg meg heller over all den glatte isen. Heller klage enn å gjøre noe med problemet? hehehehhe.

Noe av det samme som irriterer deg?

//Elise Amanda

I en bakgård i sentrum ligger det en fin café med en herlig stemning rundt seg, både inne og ute. Bildene mine rettferdiggjør virkelig ikke denne gullperlen av en cafe, men de som har vært der vet hva jeg snakker om. For her er det nydelig mat og drikke med fokus på økologiske produkter. De selger de beste salatene du kan tenke deg, men også herlige kakestykker, varmretter og mange andre herligheter. Her er det virkelig noe for alle og enhver. Jeg snakker selvfølgelig om Hungry Heart! Min favorittcafe i Larvik og veldig mange andre sin favoritt også.

Her er det rom for å sette seg ned med en bok eller lekser, for venninnetreff, for en herlig lunsj og på sommeren fine konserter i bakgården. Det er til og med et yogaloft her. Dette er ikke reklame altså, bare en anbefaling fra meg. Hvis du er innom Larvik burde du virkelig ta turen innom her. Ja du burde til og med ta turen til Larvik kun for å dra innom her hihi.

Personlig er favorittene mine mange av de gode tekoppene man får her og en mix av dagens salater. Åhh det er så mye godt! Man kan også kjøpt litt forskjellige produkter der hihi.

Å skulle spise ute er veldig utfordrende for meg, men akkurat her føler jeg at jeg kan senke skuldrene litt. Anni og jeg var der igjen her om dagen, litt spontant i grunn. Den gangen ble det bare kaffe og te på oss, men jeg får nok ta meg turen snart igjen for en lunsj!

Har du en favorittcafe? 

//Elise Amanda

“Hvordan har du det i dag?”
“Jeg vet ikke, for jeg har ikke veid meg ennå”
-utdrag fra en av Finn Skårderuds bøker

Det er slitsomt at denne idiotiske tingen her (les: en badevekt) skal ha så mye å si på hvordan jeg føler meg og hvordan jeg oppfatter meg selv. Det er jo helt på trynet å basere hele sin verdi på et slikt tall. Jeg blir ikke et bedre menneske av å ha en lavere vekt og de jeg har i livet mitt liker meg uavhengig av hva denne tingen her viser. Så hvorfor skal det bety så himla mye for meg? Hvorfor skal jeg basere min menneskeverd og tilstrekkelighet etter en badevekt? Tenk at en så liten ting kan styre livet mitt. Det er så tragikomisk at det ikke er måte på, men så er det nå slik det er.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som jeg har sagt før er jeg fult klar over at jeg ikke ER for stor, men jeg FØLER meg for stor. Om vekten så hadde vist 0.0 kg så hadde det vært like fælt i grunn. Jeg hater denne tingen her, men jeg elsker den. Kan ikke leve med den, men kan ikke leve uten den. Min verdi skal ikke måles i tallet på en badevekt, likevel er det nettopp det jeg selv gjør både bevisst og ubevisst.

Hvis tallet har gått mye opp får jeg panikkangst, selv om jeg er så inderlig klar over at tallet egentlig skal opp. Om noen så får en anelse om hva tallet i nærheten kan vise får jeg panikkangst. Jeg mister helt kontroll over meg selv og jeg føler meg avslørt. Blottet for alle og enhver. Naken. Som om alle mine dypeste tanker og følelser skulle blitt avslørt. At jeg blir avslørt, som den jeg egentlig er: Elise Amanda, 23 år gammel.

Jeg har ikke skrevet om dette temaet før, jeg har vært så redd for å trigge. Men jeg føler meg så alene. Bare tanken på at noen andre skal vite har ødelagt behandlingsmuligheter for meg før. Reaksjonene mine av at andre har fått vite har ødelagt behandlingsmuligheter for meg. Angsten for angsten har fått meg til å gjøre idiotiske ting. Vektfobien min er så sterk og den grunner i flere ting, ikke kun spiseforstyrrelsen.

Tallet på vekten definerer meg ikke som menneske. Det sier ikke noe om hva slags venninne eller familiemedlem jeg er. Det sier ingenting om hvem jeg er som person, hvilke interesser jeg har eller hva slags medmenneske jeg er. Det sier ikke noe om jeg er flink nok, snill nok, pen nok, vellykket nok eller god nok. Likevel er det dette tallet jeg baserer min egen verdi på. Et tall på en badevekt. Jeg skulle så ønske at dette var en bisarr form for spøk, men det er sannheten min. Det er sånn jeg har det og det er sånn mitt liv styres.

Men jeg ønsker ikke at det skal forbli sånn. Jeg vil måle min egen verdi i den jeg er og handlingene mine, ikke i tallet på vekten. Jeg jobber så iherdig med å takle dette og finne andre måter å måle meg selv etter, men det er tøft og det er uvant. Aldri noen sinne måler jeg andres verdi utifra vekt, så hvorfor i all verden må jeg gjøre det med meg selv? Ærlig talt, så jævlig spesiell at jeg må ha en egen skala er jeg da ikke. Likevel er det noe som får meg til å tro det.

(det et forresten ikke noen vits i å prøve å se et tall på vekta her, jeg fjernet batteriene før bildene så vekten er ikke på)

//Elise Amanda