Jeg er så sliten av å være konstant sliten. Det er på en måte min egen feil for jeg er fult klar over at grunnen til at jeg er tappet for energi er spisevanene mine. Å bli kastet ut slik jeg gjorde fra behandling var et stort nederlag som jeg ikke helt har klart å reise meg opp fra enda. Etter at jeg har gått hjem har det ikke gått så alt for bra og motivasjonen fikk seg en saftig knekk. Hovedsakelig har tiden min i det siste blitt brukt på bulimien og det sliter meg ut, men jeg klarer ikke å stoppe heller. Det er ute av kontroll.
Jeg prøver å bruke de få kreftene jeg har om dagen på å fylle noen dager med noe, men det gjør meg bare enda mer sliten. For dessverre gjør ikke det at bulimien blir svakere, det gjør bare meg enda mer sliten da bulimien er som den er uansett. Bare det å skulle ta ut av oppvaskmaskinen sliter meg ut og jeg bruker mye tid på å ligge i sofaen og i senga. Jeg prøver å samle krefter og ta vare på meg selv, men det er så vanskelig å si nei til å stille opp for andre, til tross for at det egentlig gjør meg verre.
Å spise helt absurde mengder mat for så å vrenge magesekken flere ganger om dagen gjør noe med en. Ikke bare psykisk, men fysisk også. For bare noen uker siden kunne jeg nyte en lang gåtur med frisk vind i ansiktet. Nå føles det ut som å ha løpt et maraton når jeg går en liten tur på fem minutter. Så formen min er ikke så alt for bra om dagen.
Jeg får oppfølging altså, så dere trenger ikke være bekymret. En gang i uken går jeg til samtale på Spiseenheten og jeg skal begynne med somatisk sjekk og blodprøver jevnlig. Dessverre er det ikke ledig time hos fastlegen min før i oktober, men jeg har iallfall fått bestilt en time. Hva som skjer fremover på behandlingsfronten oppdaterer jeg om senere. Jeg tenkte bare å fortelle dere litt om hvordan ståa er om dagen og hvorfor jeg ikke eier overskudd til noe særlig. Ta vare på dere selv da, dere <3
Hvordan går det med deg om dagen?<3
//Elise Amanda
Avvisning gjør vondt, så det er ikke så rart at du sitter med en nederlagsfølelse etter at du måtte dra fra rasp. SF sliter en ut, samtidig som det gjerne er den man søker trøst hos og hengir seg til når ting er ekstra vanskelig.Prøv å lene deg på og bruke de støttespillerne du har hjemme. Kjenner deg ikke, men kjenner meg igjen i det du skriver (selv om jeg har anoreksi og ikke bulimi, så er det følelsesmessige mye likt), og har mest lyst til å gi deg en stor, varm trøsteklem. <3 Stå på og ikke la deg knekke, for du er tøffere enn det du selv kjenner akkurat nå!
Synes det er helt forkastelig hvordan man kan behandle mennesker på den måten. Spesielt vis du ikke følte deg frisk nok til å dra 😞 Godt du får hjelpen du trenger og oppfølging! Lykke til og ta vare på deg selv så godt du kan ❤️