FALL EXPECTATIONS VS REALITY

Jeg vet ikke med dere, men jeg er iallfall slik at jeg har en del forventninger til høsten og hvordan den skal være. År etter år erfarer jeg at virkeligheten tilsvarer jo ikke helt forventningene. På fredag filmet Nora, Ingrid og jeg en film om nettopp dette! Jeg skal innrømme at jeg synes selv at den ble veldig bra haha. Så var det utrolig koselig å lage en film sammen med noen også. Vanligvis er jo dette noe jeg har gjort alene da ikke så mange jeg kjenner har interesse for film/youtube. Eksemplene vi har brukt i videoen er nok noe flere kjenner seg igjen i. Det hadde vært artig å filmet noe lignende til jul også. Jeg er jo tidenes julemenneske og har hatt nedtelling til 1. desember i flere måneder nå. For ikke å glemme at jeg spurte vennegjengen om vi skulle finne på noe koselig rundt jul for godt over en måned siden. Da ble de litt oppgitte, det har jo ikke vært Halloween engang. Og årets julaften begynte jeg å planlegge før sommerferien. Glad i jul? Bare litt altså..

Hva kjenner du deg mest igjen i?

-Elise Amanda

TRENING

Gjett hvem som sov til langt over 12 i dag da? Jeg hater hater hater når slikt skjer. Ikke bare gjør det at det blir vanskeligere å sove til kvelden, men jeg mister jo store deler av dagen og dagslyset. Nå skal jeg egentlig bare lade telefonen min, spise litt og så komme meg på trening. Denne uken har vært helt grei treningsmessig forresten! Jeg var på treningssenteret mandag og onsdag, gikk meg en god tur tirsdag og torsdag og i går ble det ikke tid da jeg var opptatt med andre ting. Hele gårsdagen gikk til å filme med Ingrid og Nora og på kvelden var jeg med Anniken. Jeg gleder meg så mye til å vise dere hva vi filmet! Jeg tror jeg aldri har vært så fornøyd med en video før haha. Det eneste som mangler med videoen er ett klipp jeg skal filme i dag, legge det inn, redigere det og så laste opp filmen. Gled dere! Det er en skikkelig høstvideo jeg tror mange kan kjenne seg igjen i!

Jeg har en liten stund lurt på om jeg skal skrive litt mer treningsrelatert fremover. Nå er jeg ikke noen ekspert på det området, men jeg vet hva som funker for meg og hva som ikke funker. Tøying er også noe jeg er ganske så interessert i og akkurat der så har jeg ganske god peiling. Det høres jo litt spesielt ut å si man er ganske så interessert i tøying, men sånn er nå det.

Det er ennå ikke for sent å stille spørsmål HER om du lurer på noe forresten! Jeg tenkte å filme spørsmålsrunden neste uke en gang. 

-Elise Amanda

DET ER BARE SÅNN GUTTER ER

Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering er forbudt, ifølge likestillings- og diskrimineringsloven § 13.

Se for deg at du sitter ved pulten din på kontoret hvor du jobber. Helt uten forvarsel dukker en kollega opp bak deg og prøver å åpne spenna på bh’en din. Han klarer det. Du blir sint, men aller mest føler du et stort ubehag. Dette gjentar seg ofte og du sier ifra til sjefen din. Ikke at det hjelper, fordi sjefen din sier bare at kollegaen din gjør det kun for å få oppmerksomheten din. Det er bare sånn menn er. At han bare er forelsket i deg. Det er lunsjpause og flere av de kollegaene tar plutselig tak i bh’en bak. Drar den ut så den smeller hardt tilbake inn i ryggen. Går så nærme deg når de skal forbi at de “tilfeldigvis” kommer borti brystene dine. Snur seg så mot hverandre. Flirer. Jeg vet ikke med deg, men jeg synes ikke slikt er ok. Jeg har ikke opplevd dette på jobb, jeg har jo aldri hatt en jobb. Derimot har jeg opplevd dette:

Jeg sitter ved pulten min på barneskolen. Helt uten forvarsel dukker en elev opp bak meg og prøver å åpne spenna i bh’en min. Han klarer det. Jeg blir sint, men aller mest føler jeg et stort ubehag, en klump som knyter seg i magen. Dette gjentar seg ofte og jeg sier ifra til forskjellige lærere. Ikke at det hjelper, fordi flere av lærerne sier bare at medeleven gjør det kun for å få oppmerksomhet. At det bare er sånn gutter er. At han bare er forelsket i meg. Det er storefri og flere av medelevene tar plutselig tak i bh’en min bak. Drar den ut så den smeller hardt tilbake inn i ryggen. Går så nærme meg når de skal forbi at de “tilfeldigvis” kommer borti brystene mine. Snur seg mot hverandre. Flirer. Men jeg sluttet å si ifra. Guttene lo det vekk og lærerne syntes visst ikke det var et problem. Og jeg? Jeg trodde jo det jeg fikk lære: det var jo bare slik gutter var. 

Riktige holdninger må læres så tidlig som mulig. Når slikt ikke er ok i arbeidslivet, hvorfor i alle dager blir det ikke tatt tak i på skolen? Hvorfor blir seksuell trakassering feid vekk med “forelskelse” eller at “det bare er slik gutter er”? Hva lærer man av det da? Og hvordan skal man lære når man blir lært opp til at det er ok og hvilke holdninger tar man da med seg videre? Seksuell trakassering skjer ikke kun i voksenlivet. Jeg håper at flere kan få øynene opp for det. Ta tak. Som mange andre ting: det skal ikke ties om, det skal snakkes ihjel.

En litt forsinket #metoo fra meg. Jeg har villet skrive dette lenge, men slitt med å formulere meg. Bedre sent enn aldri, eller hva?

ps: selvfølgelig avgjør ikke hvilket kjønn du er om du driver med eller blir utsatt for seksuell trakassering, dette var kun et eksempel.

-Elise Amanda

OCTOBER GOALS

Faktisk klare å si nei til ting som jeg vet gjør recovery vanskelig, til tross for at det er ting jeg har lyst til å bli med på. Bare det å besøke venner kan være vanskelig og jeg sier ofte ja til ting, selv om det kan bli for mye for meg. For jeg har jo lyst! Jeg må bli flinkere til å faktisk klare å si nei. Minne meg selv på at vennene mine ikke slutter å ville være med meg om jeg sier nei til å finne på noe en gang eller to. Det gjelder andre ting også. Jeg må rett og slett ta mer hensyn til meg selv. Jeg har tatt meg vann over hodet så mange ganger, for jeg vil jo så gjerne klare det alle andre klarer og da ender det bare med skuffelse. Det er kjipt at sykdommen setter begrensninger og jeg må få det inn at jeg ikke har mulighet til å klare alt friske mennesker klarer. For noen ganger må jeg klare å si nei, fordi jeg vet innerst inne at jeg faktisk trenger å kunne være hjemme og ta det rolig for å kunne klare å følge behandlingsplan. 

Begynne å trene for fult igjen på treningssenteret. Jeg merker etter bare 2 måneder pause at jeg er svakere og ikke minst mindre fleksibel. Jeg vet at det ikke anbefales å trene på treningssenter når man er syk, fordi det fort kommer ut av kontroll. Heldigvis har jeg en treningsplan jeg følger som er satt opp helt for meg og i tillegg er jeg for lat til å trene mer enn den sier haha. Trening hjelper meg en del, det er deilig å kjenne at jeg blir sterkere, ikke minst er det fint å kunne føne håret uten ti pauser på grunn av melkesyre i armene *kremt*. Så tommel opp for trening!

Virkelig ta opp igjen fotograferingen. Før tok jeg bilder hele tiden, jeg var skikkelig kreativ og hadde mange idéer. De siste årene har kreativiteten dabbet av og  jeg har ikke hatt følelsen av at fingrene klør etter å fotografere. Men jeg savner det virkelig! Å nesten ikke få sove om natten fordi jeg gleder meg så til dagslys hvor jeg kan sette fotoidéene mine ut i live. Jeg er så lei av å bare knipse hverdagsbilder eller hva jeg skal kalle det haha. Nå venter jeg et fotstativ i posten og jeg klarer nesten ikke vente! Mitt forrige kollapset i 2016 så det var virkelig på tide.. 

Lese flere bøker. Visste dere at jeg elsker å lese? Så mye at jeg til og med hadde maxgrense på hvor mange bøker jeg fikk lese i uken før, fordi jeg heller ville lese enn å leke med venner haha. Når jeg leser detter jeg helt ut av virkeligheten og jeg lever meg inn i bøkene uten å ense alt rundt. Det er som å være i en boble. Hvis det er noen som har noen boktips blir jeg glad! Jeg leser for det meste romaner som handler om sterke mennesker i forskjellige tidsepoker og livssituasjoner. Som “Ikke uten min datter”, “Blomstenes hemmelige språk”, “Det vokser et tre i Brooklyn” og “Drageløperen” (alt av Khaled Hosseini er fantastisk). Det hadde vært gøy å gi dere noen boktips en dag også forresten! 

Være snillere mot meg selv. Dette tror jeg det er mange som burde prøve å være. Jeg må i alle fall senke forventningene til meg selv. Det er faktisk ok at det ikke ser strøkent ut til en hver tid hjemme, det er ok å si nei til andre mennesker, det er ok å ikke få gjort alt man ønsker å få til i løpet av en dag. Det er også ok å være lei seg og være sint. Det er ok at ikke alt går på skinner og at jeg ikke får til alt, så lenge jeg reiser meg igjen. Ikke minst er det helt ok å gi komplimenter til seg selv og klare å ta imot dem andre gir meg. Jeg må bli flinkere til å gjøre ting jeg virkelig liker, ting som får meg til å slappe av og tenke snillere tanker om meg selv som menneske.

Bedre rutiner. Både med måltider, måltidsregistrering, trening, døgnrytme og alt mulig annet egentlig. Det eneste faste jeg har nå er dansing på mandager. Samtidig så er jo det å skulle bli frisk i seg selv en fulltidsjobb uten pauser. Jeg vet det ble mye snakk her om recovery og at flere av målene smelter litt inn til det samme, men så er jo det en stor del av hverdagen min, det å jobbe for å bli frisk(ere). Og rutiner er så viktig! Å skulle somle rundt hjemme uten mål og mening må jo gjøre folk gale. 

Hva er dine mål for oktober?

-Elise Amanda

GREEN

Noe som er ganske OK med høstferie er at venner kommer tilbake til Larvik i ferien! Det er jo så mange som studerer rundt om i Norge og ikke minst rundt om i verden. Da er det ganske så fint å kunne være litt sammen igjen. Litt etter jeg stod opp i dag tok jeg bussen til treningssenteret og det ble en veldig god økt i dag med Nora. Vi dusjet like så godt og ordnet oss på treningssenteret, jeg liker egentlig dusjene der bedre enn den hjemme. Det sier hvor fint det er der eller fælt badet hjemme er. Vi snakker mørke sjøgrønne respatexplater på badet hjemme.. Noe som får det lille badet uten vinduer til å virke enda mindre, i tillegg til at det er så langt fra min smak som man kommer haha. 

Vi skulle egentlig ta bussen til Fritzøe brygge for å ta noen bilder, men gikk isteden til Nora for å hente bil så vi kunne kjøre. Genseren jeg har på meg på bildene under er Nora sin og jeg falt skikkelig for fargen! Jeg har vel ikke brukt grønn siden tidlig barneskolen en gang, men jeg følte det fremhevet øynene mine veldig. Bildene ble knipset i en fei da vi begge var skrubbsultne. Så fort vi kom innenfor døren var det rett opp på kjøkkenet. Jeg tror jeg aldri har laget taco så fort i hele mitt liv haha. Jeg tror heller ikke taco noen gang har smakt så godt heller! Andreas kom hjem fra å hjelpe en kompis med å flytte litt etter vi hadde spist og til min store glede hadde han med sjokolade. Det er nesten flaut over hvor glad jeg kan bli av sånt. Det er flaut egentlig. Nå står klesvask og vask av det “nydelige” badet vårt for tur og så er det farmen! Flere som følger med?

Husk spørsmålsrunden, den kommer du til ved å klikke HER.

-Elise Amanda

MAUD

Maud møtte jeg første gang på leirskole i syvendeklasse på barneskolen. Vi skulle på skitur og jeg stod vel fem minutter og skravlet med henne før vi dro avgårde. Hun kan ikke huske meg fra den gang, men det er kanskje ikke så rart. Jeg er kanskje litt sær på det der. Selv om jeg ikke alltid klarer å koble et ansikt så glemmer jeg aldri et. Årene gikk og jeg ble medlem i Unge Venstre. Der var Maud også medlem. Jeg kjente jo egentlig ingen andre som var aktive medlemmer i Vestfold og før mitt første årsmøte avtalte Maud og jeg å møtes. Vi møttes på indre havn og ruslet en tur langs vannet. Snakket og ble litt kjent med hverandre. Da virket det plutselig litt mindre skummelt å skulle dra på landsmøtet for da kjente jeg i det minste en litt fra før. Nå er Maud ei jeg virkelig kan le med, ei jeg kan snakke med om alt fra “ser alle mennesker egentlig farger ulikt?” til dype og alvorlige temaer. Ganske så engasjert begge to. Ei jeg vet at jeg fortsatt har der, selv om vi ikke får til å ses så alt for ofte. Er hun ikke bare helt nydelig?

-Elise Amanda

DOWN TOWN

Heihei! Jeg tok en tur til byen i dag for å møte Maud og det var så koselig å se henne igjen! Hun har jo flyttet til Drammen så da er det ikke så ofte vi ses. Vi ble sittende noen timer på cafe hvor vi skravlet masse. Sånn er det når man ikke har sett hverandre på en god stund. Akkurat nå sitter vi i stua hjemme hos meg og skal lage oss gulrotsuppe. Jeg tror det er noe av det beste jeg vet å spise til middag på høsten! Vi tok også en del bilder i byen og de av Maud ble såååå fine! Jeg skal vise dere dem senere. Genseren jeg har på ser forresten litt liten ut fordi den er litt liten. Den er egentlig ganske baggy, men siden jeg ikke er 10 år lenger er den litt tight og kort. 

ps: minner om spørsmålsrunden i innlegget litt lenger ned

-Elise Amanda