Hei dere! Jeg ligger syk i senga nå, jeg har klart å dra på meg en forkjølelse, noe som virkelig tærer på. Jeg har likevel håpet om at jeg er en del bedre til i morgen, så vi får krysse fingrene! Nå skulle ikke dette innlegget her handle om meg, men om andre. For selvom mange synes at juletiden er den fineste tiden i løpet av året er det også mange som synes det er den tøffeste. Det er ofte mye skam rundt det, for man føler fort at “alle andre” har det bra og det er så store forventninger til hvordan man skal ha det og alt man skal gjøre. Til dere vil jeg bare si at det er helt lov til å synes at denne tiden er tøff og det er flere der ute som sitter og føler på akkurat det samme, du er ikke alene. Følelser blir ofte forsterket i denne tiden, både gode og vonde. Da kan det være ekstra sårt om man sitter der med sistenevnte.

Jeg har spurt og fått svar av 16 unge om hvordan det er å slite psykisk i juletiden. Nå er det mange grunner til at man kan synes denne tiden er vond, men akkurat nå valgte jeg å fokusere på psykisk helse. Håpet med dette innlegget er at noen som selv sliter kanskje kan føle seg litt mindre alene om å ha det sånn, føle litt mindre skam og vite at noen ser. Håpet er også at de som har det bra kanskje får en liten forståelse for at ikke alle har det sånn, at man kanskje kan strekke ut en ekstra hånd, ikke dømme andre så lett, tenke litt ekstra over hva man sier til andre og innse at vi mennesker er forskjellige. Takk til dere tøffinger som ville dele deres tanker!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

-Det alle synes er hyggelig, synes jeg er noe av det vanskeligste: maten. Alle samles rundt maten. Maten er den jeg vil holde meg lengst unna.

-Synes det er tungt å føle seg så nedfor og sliten når det egentlig skal være en fin tid.

-Det er sårt. Gjør like vondt hvert år.

-Enorm ensomhet, følelse av å ikke finnes. Ville være alene og sammen med andre samtidig.

-Håpløsheten blir sterkere, tankene mørkere. Føler meg mer utafor og alene.

-Veldig krevende og føler at min psyke ødelegger for gleder til de rundt meg i julen.

-Fryktelig ensomt.

-Presset om å ha det fint og holde ting oppe gjør fallhøyden så himla stor. Kan ikke falle.

-Ensomt, skam for å ikke være blid og fornøyd som de andre.

-Å få kommentarer er sårt, alt fra at man må være i godt humør og tilstede til alt mulig om utseende.

-Julen skal være magisk, men min er fylt med ensomhet og smerte, man får dårlig samvittighet for å ikke ha det bra for man er redd man ødelegger julen for andre. Det er ikke det at jeg ikke liker jul, men julen er ikke som den skal være og da vil jeg ikke ha julen. Man føler ikke julestemningen, det kunne like så godt vært august. Det gjør liksom vondt å gå rundt omkring blant julelys, juletre osv når man ikke finner glede.

-Ensomt

-Veldig, veldig ensomt. Skamfult med lite penger, mye alene, burde glede meg.

-Jeg synes det er ekstremt vanskelig å holde oppe fasaden, bruke så mye krefter på det. At jeg later som om alt går bra og gjør ting som egentlig gjør meg sykere, bare for at jeg ikke skal være til bry for andre. Men det er vondt, så veldig vondt.

-Jul skal handle om barn og besteforeldre. Om alle er voksne så er det å ha den fine stemning og nærhet.
Men det var aldri slik for meg. Jul frem til noen år siden, så har det bestått av krangling, stress, hat og alkohol. Å slite psykisk med den julen, så ble man hatet på og fikk høre hvor mye man ødelagte julen. Tydligvis handlet julen hos oss bare om alle må late som at alt er bra, og heller møte tilbakefall i nyåret. Hvis mannfolka fikk ikke være ubehaglige og mødre punktere alt uperfekte så ødelegge man jula for de. I senere år har jul vært megavanskelig, mye angst før, under og etter. Anfall etter anfall, og små tilbakefall. Men det som er annerledes er nå få jeg feire jul på den måten jeg og kan senke skuldre og nyte, slik som man skal gjøre i jula. Er ikke fri fra plagsomme og jævlig psyka, men hjelper litt å sleppe møte så mange triggere. Jul kan være trigger for mange. Det kan være maten, stress, pynt, familie, ensomhet, høytiden, datoer, endringer, mangel på rutiner, osv… Men en ting er sikkert, alle som synes jul er ekstra tøff, har en bagasje som kan være grunnen. Så beste er å huske de som man bryr seg om. Om det er venner, familie, nabo, en man har møtt før på butikken eller noen man kjenner såvidt. Små ting kan glede. Alt fra liten postkort eller par twist. Til og med liten melding og ønske de god jul og vise at de blir sett

-All maten er himmelsk, men med bulimi blir det et ukontrollerbart helvete. Det er vondt å være omgitt av fristelser hele tiden, med vissheten om at man kommer til å kapitulere.  

En ekstra stor klem til alle dere som har det ekstra tøft om dagen<3

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER