Det er mange som har sendt inn leserhistorier og jeg må virkelig beklage for at det tar så lang tid å få lagt ut alle sammen, det er ganske så mange. Og jeg må også si at jeg bare har lyst til å klemme hver og en av dere. Nå tenkte jeg å komme med noe annet, nemlig hemmeligheter.
Jeg kommer til å ta hemmelighetene dere sender inn og velge ut noen hver uke. Jeg kommer til å ta bilder som passer til hemmelighetene og skrive hemmeligheten på bildet. Jeg håper virkelig at dette er en like god idè som det virker i mitt hode. Dette er da ikke en histore dere skal sende inn, men en setning. Dette er da ett eksempel:
Jeg lover full anonymitet og hemmelighetene vil ikke bli brukt til noe annet dette. Send inn anonymt eller med navn, det spiller ingen rolle. Send enten på facebook, e-mail ([email protected]) eller som kommentar her på bloggen.
Q:Hva syntes du om dette?
-Elise
En gang ble jeg skuffa da bestevennina mi ble sammen med den gutten jeg likte sykt godt.
-Bård og Vegard Ylvisåker er det eneste som gir meg livslyst og som holder meg oppe.
jeg tror jeg har eller utvikler sosial angst.
Jeg har en dødelig hjertesykdom
Jeg er redd for og sove, for jeg har på følese at jeg ikke vil våkne igjen.
Litt teit men!
Jeg stoler ikke på noen, ikke en gang meg selv.
Jeg føler ingenting lenger, ingen glede, ingen sorg, bare…tomhet.
Alle menneskene rundt meg er glade for at jeg spiser igjen..hørt om å kaste opp?
Jeg forstår ikke hvordan folk klarer å være venn med meg.
Jeg er ikke redd for å dø, men jeg er redd for døden.
Vennene mine vet ikke hvilket monster jeg egentlig er
Egentlig har jeg lyst til å gjøre det slutt med kjæresten min, men jeg tør ikke.
jeg vil vekk fra hele denne jævla verden
Jeg er alltid redd for hva folk tenker om meg, angsten kontrollerer livet mitt
Mitt største ønske er å dø.
jeg stolte på en jeg ikke burde stolt på, og nå er ikke hemmelighetene mine hemmelige lenger..
Døden er min største, og eneste frykt.
fint bilde!
“Jeg er konstant redd for å gjøre noe feil”
Jeg er mer redd for å leve enn for å dø.
Verden skremmer meg mer og mer for hver dag som går.
Jeg er selvskader, noen mennesker vet det, men ingen vet hvor alvorlig det har blitt.
Jeg kommer til å ta livet av meg hvis jeg ikke får ordentlig hjelp snart.
Moren min er psykisk syk
Jeg fikk nylig diagnosen depresjon, men tør ikke si det til noen
Jeg har APD og trenger et spesielt høreapperat.
Vi hadde 10. Klasse ball i går, jeg tilbragte tiden min alene, gråtende på naturfagsrommet imens alle andre hadde verdens beste kveld. A night to remember
jeg har sosial angst
Jeg er så jævlig redd hele tiden for at de skal komme igjen og gjøre det vonde de gjorde mot meg en gang til. Jeg sover ikke, spiser ikke, puster ikke. Er bare redd.. Og når jeg ligger i senga på nettene tørr jeg ikke flytte en muskel, langt mindre puste. Bare ligger der livredd med hjertet i halsen.
jeg orker ikke leve mer, men tørr ikke avslutte det… alle tror jeg blir bedre, men blir i stillhet bare værre og værre..
Når jeg var 18 bodde jeg på et krisesenter , pappaen min hadde slått meg nesten hele barndommen. Mamma er fremdeles gift med ham!
tanken om å dø er sinnsykt stor, og hjelper fint lite at det er sykt masse broer her, som får alt til å bli mer tilgjengelig, if u understand..
Jeg har så sinnssykt lav selvtillit, fordi jeg er overvektig. Alle jentene på skolen er tynne og jeg blir deprimert hver gang jeg ser kroppene dens.
Det lever et monster under sengen min, men innerst inne vet jeg at det lever inne i meg.
Jeg har sosial angst, heftige depresjoner, og har drevet med selvskading i 4 eller 5 år..
Frykten for å gjøre feil stopper meg fra å leve.
– Jeg har så dårlig selvtillit at jeg såvidt tør å gå inn på en butikk, eller i det hele tatt gå forbi folk. Noen dager er det ikke så ille, men ofte.. Ingen vet om det, ikke en gang min aller beste venn.
– Jeg er så paranoid at det hindrer meg i mye her i livet. Ingen vet om det heller. Ingen.
For noen dager siden vurderte jeg å ta mitt eget liv. For første gang, helt seriøst. Og jeg hater meg selv mer enn noe annet.
Depresjonen & angeren har begynt å gi meg sosial angst. Jeg vil bare vekk fra andre, og jeg takler nesten ikke sitte i klasserommet lenger.
jeg er forelsket, men tørr ikke snakke med han.
Mamma slo meg da jeg var yngre, det er mange år siden sist gang nå og vi har et overraskende godt forhold, men jeg blir fortsatt kjemperedd når hun kjefter på meg.
jeg er ikke redd for å dø, men jeg er redd for døden. Jeg er også redd for å leve.