Herlighet, jeg har tenkt i timesvis på om jeg skal tørre å poste dette innlegget. Jeg føler meg så usikker i min egen kropp om dagen. Det å ha gått opp over 10 kilo er tøft, jeg legger ikke skjul på det. Denne buksen her pleide å sitte helt løst på meg. Nå derimot? Den sitter stramt. Det er vanskelig å godta og det er vanskelig å la andre se kroppen min sånn den ser ut nå. Helst vil jeg bare gjemme meg bort i svære klær, for jeg skammer meg sånn. Selv om jeg ikke egentlig har noe å skamme meg over, men spiseforstyrrelsen er ikke helt enig der. Den er sint, skriker, hyler. Og jeg? jeg står i mot så godt jeg bare kan.
Men jeg velger å poste dette innlegget, jeg velger å utfordre meg selv. Så får jeg heller bare slette senere om jeg føler for det. Men ja.. dette er meg, sånn ser jeg ut nå. Jeg må fremdeles enda mer opp i vekt og da kommer jeg til å se enda mer annerledes ut enn jeg gjør nå. Jeg håper jeg klarer å stå i det, frem til det ikke er vanskelig å stå i lenger. Jeg håper så inderlig at jeg ikke gir meg denne gangen..
Hva synes du om antrekket?
//Elise Amanda
Vet du hva jeg ser? Jeg ser den personen jeg syns jeg skimter gjennom bloggen her. Jeg ser et menneske som jeg tenker er kreativ og engasjert. Et menneske med personlighet, stil og god utstråling. En sterk og modig person. Og det har jeg tenkt helt siden jeg fant bloggen din første gang. Jeg vil tro de som kjenner deg personlig også ser DEG. Elise Amanda. Og at du er et godt og fint menneske! Jeg håper du også ser mer og mer av alt det fine i deg selv. Og at spiseforstyrrelsen slipper taket etter hvert. Husk at du ikke kan stole på det spiseforstyrrelsen forteller deg. Selv om jeg skjønner at det er vanskelig. Stå på videre og keep fighting!
Åhhh, kjære gode du, tusen hjertelig! <3 klem
Og ps: Fint antrekk! 🙂
Så fine bilder og tøffe klær 🙂 🙂 Du er jo veldig slank..men skjønner at ditt problem er at du ikke ser det på den måten.. Flott er du <3
Nydeleg er du!!
Og takk for at du deler. Ynskjer deg masse lukke til!
<3