Det er en del av dere som har spurt meg i det siste om hvordan det går med meg, siden jeg aldri blogger om det lenger. Jeg har opprettet en annen blogg der jeg skriver om det og den har jeg skrevet på en god stund nå. Hvis du vil følge meg der så kan du trykke her for å komme inn på bloggen.
…
Jeg kjedet meg litt istad, så jeg lagde en liten video til dere! Ikke forvent store greiene altså, ble bare en liten en som nesten ikke tok meg noe tid å lage. Håper likevel dere liker den og kom gjerne med forslag hvis dere ønsker flere videoblogger og hva dere i så fall ønsker. Husk å sette på det høyeste tallet på tannhjulet for bedre kvalitet. Enjoy! 🙂
…
Kan sikkert lage en sminkevideo om det er ønskelig? Eller om noe annet, hva i så fall?
…
(iPod day 138)
God morgen! Hvem sa man måtte ha et godt kamera for å ta gode bilder? Jeg ble fornøyd med bilder ovenfor i alle fall og det jeg mener skal til for å kunne ta gode bilder er å kjenne kameraet sitt, utnytte lyset og være kreativ. Håper dere får en fin dag idag! :3
…
Jeg vet ikke en gang når det begynte. jeg tror det var min aller første skoledag, den dagen jeg hadde gledet meg til en hel sommer, og som viste seg å være noe helt annet enn jeg hadde forventet. Jeg husker den gangen de bandt meg fast til en stolpe og slo meg med en kvist. Og hver gang de kalte meg feit. I to år, hver dag. Så flyttet vi, endelig. Det gikk bra i 5 år, før jeg begynte å se meg i speilet og tenke på hva de sa, så jeg mer og mer at de hadde rett.
Jeg begynte å se meg selv i forhold til andre, og jeg var stor i forhold til alle andre. Så jeg sluttet å spise og begynte å trene. Jeg gikk ned 10 kg på 4 uker, men så var sommerferien over og jeg ble oppdaget. Innen nå var jeg fornøyd med meg selv, og jeg var ikke overvektig lengre. Da jeg begynte på ungdomsskolen ble alt mye bedre, jeg hadde mine perioder med det jeg trodde var en stor kjærlighetssorg, men hvem har ikke det?
Så døde bestefar, og ting ble veldig komplisert i familien. Jeg hadde et tett bånd med han, han var alltid den som passet meg når foreldrene mine jobbet lange vakter. Så skulle vi endelig komme oss unna med en deilig tur til syden. Helt til jeg ble utsatt for voldtekt på det koselige familiehotellet vi var på, av den mannen som var så snill mot oss. Mens jeg kjente lukten, tyngden og smerten, lo de begge to. Det tok sin tid før jeg merket at hele hendelsen ble filmet.
Etter å ha levd hver dag med angst, depresjoner, selvskading og bulimi, ble alt mye verre da jeg fikk en MMS med filmen. Jeg fikk panikk, tok en kniv og kuttet over hovedpulsåren med en kniv. Jeg angret like etterpå, for jeg skjønte at han hadde vunnet over meg.
Jeg kjempet, og jeg greide meg. Men så var jeg hos psykologen min, og det var da jeg ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. De sa jeg hadde psykose. Jeg visste ikke at stemmen i hodet mitt hadde gjort så jeg ble syk, det var jo kun stemmen som var der for meg!
Stemmen er der fortsatt, noen ganger stille, andre ganger verre. De andre gangene, som nå, vil den at jeg skal dø. Og jeg vet ikke hvor lenge jeg kan holde det ut. Stemmen bestemmer over livet mitt. Jeg har ikke kontroll lengre, men jeg vil ikke legges inn igjen. Jeg vet det skjer om noen får vite det.
Hils på supersøte Luna som jeg fikk i bursdagsgave av Anniken. Er hun ikke utrolig nydelig? Har savnet en dverghamster utrolig mye, endelig er det en som er min igjen!
…
Tre uker igjen. Gleder meg masse! Noen som kan gjette hvor jeg skal?
…
Unnskyld for at det har blitt postet en del arkivbilder i det siste, jeg har bare ikke særlig motivasjon til noe som helst for tiden. Dro tidlig fra skolen istad, ikke bare på grunn av hodepine og søvnmangel, men også fordi jeg følte meg for feit til å være der. Følte at alle glodde på meg og snakket stygt. Sikkert bare teite tanker, men akkurat der og da tok de helt overtaket. Klar for å prøve på nytt imorgen i alle fall!
…
For du vet, det at du smiler betyr at alt er fint. Gjør det ikke?
…
Eirin, Thea, Julia og Anette har startet noe som heter temafoto og jeg har fått lov til å være med. Hver uke trekker vi et nytt tema og denne gangen ble temaet “mobbing”. Alle skal poste bildene idag og ovenfor har dere mitt bidrag.
Bildet mitt symboliserer at selv om mobberne ikke mobber lenger og sier unnskyld, så kan det likevel gjøre utrolig vondt. Sårene man får av mobbing vil for noen alltid være åpne, men for andre vil de kanskje bli til arr. Mobbing setter dype spor som aldri helt vil forsvinne, så vær så snill, tenk før du handler. Prøv i alle fall.
…
