Jeg har følt meg ganske fanget i det siste. Fanget i min egen verden der alt går rundt og rundt, som en evig karusell som aldri vil stoppe. Jeg har prøvd å trekke pusten godt inn og hver gang har den blitt slått ut av meg igjen. Jeg har prøvd og prøvd, falt og falt. Det gjør vondt, det gjør virkelig det. Hvorfor er spørsmålet jeg har stilt meg selv tusen ganger, uten å bli det spor klokere. Jeg har verdens beste venner som alltid er der for meg(♥), jeg har ting jeg bryr meg om, egentlig så har jeg alt. Hvorfor i all verden gjør jeg dette mot meg selv da?

Det er ikke alt jeg vil dele med hele verden, men akkurat nå har jeg delt ganske mye. Det syntes i alle fall jeg. Jeg er ganske så sikker på at jeg ikke kommer til å angre, men klar for å fortelle alt blir jeg nok aldri. Godt er det, noe må man ha for seg selv. 

Jeg har fått muligheten til å få hjelp og når man først får den muligheten så burde man virkelig ta imot den. Det er skummelt, veldig skummelt. Jeg håper at jeg klarer å ta imot.  

canon eos 550D+ 0.25m/0.8ft Day 45

-Elise