Hvorfor er det man trenger mest av alt vanskligst å be om eller ta imot? Hvordan kjemper man en kamp både med og mot seg selv? Hvordan kom jeg meg egentlig hit jeg er nå? Jeg vet ikke. Det er ganske så forvirrende. Ett skritt om gangen og ta meg den tiden jeg trenger. Jeg har så vidt begynt å kjenne på den skumle følelsen av å virkelig leve. Hvor godt og herlig, men alikevelt skummelt. Uvant. Redd for å falle. Denne gangen skal jeg klare det, skal jeg ikke? Som jeg tidligere har skrevet: En gang skal jeg fly høyest av oss alle. Bare vent.

-Elise

Annonsørinnhold

Sneaker Days hos Get Inspired: Kupp på nyheter og favoritter på salg