Det er så mye som har skjedd i mitt liv at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal starte. Det er ikke store ting, men heller flere små ting som blir til en stor, knusende sannhet. Jeg er også oppvokst med en ikke tilstedeværende forelder, og enorm forkastelse.
Jeg skal ikke gå inn på dype detaljer, ettersom det hadde tatt 1000 år å fortelle alt. Foreldrene mine skilte seg. Da brøyt min verden sammen. Jeg valgte å ikke se den forelderen som rett og slett dreit i meg, og fikk nå oppleve hvordan det var å leve med aleneforelder.
Jeg trøstespiste. Jeg la på meg mye, og ble mye mobbet for dette. Ikke fysisk mobbing, men psykisk. De stengte meg ute, baksnakket meg. Jeg begynte å selvskade. Jeg sliter fortsatt med dette. Alle tror jeg har slutta, men det er en løgn. Gjorde det seinest for litt over en time siden. Og jeg er blitt flink. Flink til å skjule det etterpå.
Jeg utviklet flere spiseforstyrrelser. Jeg er en blanding av trøstespising, sulting og oppkasting. Tvangsspising, anoreksi og bulimi i en. Bulimien er jeg vel egentlig ganske kvitt, men tilbakefall skjer…
Jeg gikk ned 20kg ved å ikke spise. Jeg er fortsatt overvektig (ca 75kg) og jeg sliter enormt.
Alle sier at jeg er så pen og sånt, og det er for så vidt greit. Det er ikke ansiktet mitt jeg hater. Det er kroppen. Jeg studerer kroppen min i speilet daglig. Hatet vokser sterkere og sterkere. Spesielt siden bestevenninna mi er alle gutters drøm. Kunne bare ønske en gutt syns jeg var pen…
Jeg har begynt å smugrøyke og drikke. Foreldrene mine vet ingenting.
Det verste med alt dette, er at vennene mine (spesielt bestekompisen min) vet at jeg var sånn før. Det de ikke vet, er at jeg fortsatt er sånn. Jeg har bare vokst som skuespiller. Fasaden er praktisk talt feilfri. Men det gjør vondt. Kunne ønske noen så bak fasaden. Kunne ønske noen kom og reddet meg fra meg selv…
“I’ve got a secret. It’s on the tip of my tongue, it’s at the back of my lungs. And I’m gonna keep it. I know something you don’t know..” – “Chelsea Smile” av Bring Me the Horizon
Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]
Dette var trist og lese 🙁 Håper det går bedre med deg nå <3 Jeg syntes du er kjempe pen og ikke lubben <3 Og det mener jeg <3
<3<3
MALIN?: Hei! Det er meg på bildet og det er min blogg, men det er IKKE min historie. Jeg håper også at det går bedre med henne!
Begynte seriøst å gråte når jeg leste dette.
Har selv hatt problemer med noe av dette, men det har aldri vært så ille.
Håper det går bedre med denne jebra, og hadde jeg visst hvem hun var ville jeg garantert gitt henne en stor klem <3
Å ja 😛 Haha 😛 Men du er ihvertfall kjempe pen 😉