Det gjør ikke vondt at ting forandrer seg, det som gjør vondt er at de ikke lenger er slik du husker dem som. Jeg har heller aldri skjønt hvorfor folk er redde for mørket, mørket er da vel ikke farlig? Jeg hadde heller trodd at folk var redde for det som skjulte seg i mørket. Det som gjør enda vondere er når du ikke en gang husker hvordan ting var før de forandret seg. Når du heller ikke er redd for det som skjuler seg i mørket. Jeg savner det å være liten, selv om jeg ikke helt husker hvordan det var. Det frister å sette seg på et tilfeldig tog eller fly og bare rømme avgårde, helt alene med kameraet og kun en sekk med bagasje. Jeg er gal nok til å faktisk gjøre slike ting, men jeg tror jeg ikke hadde gjort det nå med det første, trenger tid til å finne ut av ting først. “I need a heart that carries on through the pain, when the walls start collapsing again”.

…