Fragile hope


Jeg vil virkelig bli helt bra, samtidig er tanken så utrolig skummel. Jeg klarer ikke passe på meg selv eller ta ansvar for at jeg får i meg det jeg skal ha i meg. Pappa lover de på avdelingen at han skal passe på, gang på gang. Han klarer det ikke han heller, virker egentlig ikke som han prøver en gang. Om han faktisk gjør det eller ikke er det nok bare han som vet. Psykologen min var syk idag og jeg som virkelig hadde forbredt meg til å gå til den timen for en gangs skyld. Pappa skal heldigvis ringe og spørre om jeg kan få en time med legen på avdelingen før jeg blir innlagt igjen. Håper det går, jeg trenger det. Ta vare på dere selv!

4 kommentarer

Siste innlegg