Du vet slike armbånd med perler? Alle de vakre perlene som danner et armbånd. Da vet du også at hvis man mister en av de vakre perlene, så vil aldri armbåndet være like komplett lenger. Det vil alltid være et tomrom der etter perlen som forsvant. Armbåndet vil likevel være fint og sterkt, men likevel så utrolig mye skjørere enn før. Hver gang man kjenner etter eller tar en titt på det skulle man virkelig ønske at den ene, lille perlen fortsatt var der. 

For akkurat den ene lille perlen betydde så mye, bare den alene. Du tenker ofte på hva som egentlig skjedde, hvordan kunne du miste perlen, var det noe du kunne gjort anerledes? Tatt bedre vare på armbåndet, kanskje hatt det i nærheten hele tiden? Men sannheten er at perlen er borte, du kunne ikke ha gjort noe mere enn det du gjorde. For det forandrer ikke hva som har skjedd, perlen er og forblir borte.

 
Noen ganger tar du kanskje deg selv i å lete etter perlen, lete etter svaret. Hver gang du innser at du vil aldri, noen gang, vil se akkurat den perlen igjen gjør det vondt. Vondere en ord kan beskrive. For selv om du sitter igjen med mange flere vakre perler, vil ingenting noen gang bli som før. En vakker perle er borte, den kommer ikke tilbake og det gjør vondt.

Og kjære dere, jeg orker virkelig ikke miste flere perler.

…