For ca. 2 år siden ble jeg utsatt for en eller annen form for voldtekt, er ikke helt sikker på hvilken av kategoriene jeg hører innunder enda, men en ting er sikkert: JEG SKAMMET MEG, ikke bare det, men jeg var egentlig ikke klar over, eller jeg tenkte ikke over at det her faktisk også var voldtekt.
Jeg følte at det var min skyld, og det har jeg følt helt frem til i dag rett før skrivende stund.. Grunnen til at jeg valgte å begynne denne bloggen er rett og slett at jeg tror det kan være til god hjelp videre i prosessen da jeg har bestemt meg for å annmelde saken, om så den bare blir henlagt og ingenting skjer så har jeg gjort noe.. Jeg har hjulpet statistikken litt, og jeg tror jeg kommer til å føle at jeg får tilbake litt mer av meg selv i denne prosessen..
En annen ting jeg har tenkt på er at det er mange der ute som ikke vet hva de skal gjøre eller hvordan de skal forholde seg til noe eller noen som helst når det kommer til seksuelle overgrep og voldtekter.. Jeg vil dele min historie og mine opp og nedturer gjennom alt som skjer, fra i dag og videre i det lange løpet..
Nå skal det sies at min voldtektsmann ikke er av norsk opprinnelse og heller ikke bor i Norge så jeg har på en måte sluppet litt billig unna, han er bosatt i et øst-europeisk land og sjansene for at jeg på noe som helst vis kommer til å møte han igjen er minimale.
Nøyaktig hvordan ting skjedde og hva som skjedde er jeg ikke veldig interessert i å fortelle om, og det håper jeg dere som kommer til å lese dette forstår, men jeg sa nei, og gjentok flere ganger at det her er ikke ok, min feil er at jeg ikke turte vekke opp de andre som var i nærheten så jeg lot det skje, og ventet på at han bare skulel bli ferdi gmed det han holdt på med..
Jeg vet nå at det var idiotisk, men jeg følte meg så skamfull og ydmyk på tidspunktet, og jeg tror ikke det er uvanlig, men nå har jeg fått støtte. Bare i løpet av dagen i dag og det faktum at EN, ensete person har tatt kontakt med meg og sagt at det ikke var min skyld, og forsøkt å få meg til å føle meg bedre har hjulpet så ekstremt mye. Jeg er ikke et voldtektsoffer. Joda, jeg er blitt voldtatt, men jeg er fortsatt meg. Jeg har en identitet..
Og jeg håper at en dag når alt det her er over og jeg er ferdig med politiet at jeg skal tørre å stå frem.
Nå er det sent så jeg skriver litt igjen i morgen..
Skrevet av denne jenta, ta gjerne en titt innom bloggen hennes og følg kampen hennes videre!
Bildet er kun et illustrasjonsbilde og har ingen forbindelse med teksten. Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]