smerte / håp

Egentlig så vet jeg ikke helt hvordan innlegg dette her blir, men jeg følte for å skrive litt. Kan på forhånd advare om at det mest sansynelig blir veldig rotete å lese, så hvis du ikke vil lese; det er helt greit. Tror du at du hadde klart å fungere helt normalt hvis du hadde hatt en person som var helt nær deg tjuefire timer i døgnet, en person som skriker til deg om hvor feit, stygg, ekkel og verdiløs du er? En stemme du er redd for som forteller deg og du ikke tør annet enn å adlyde? Personen stopper aldri å skrike til deg, uansett hva du gjør så er det aldri godt nok. Det er nemlig en slik stemme som er rundt meg hele tiden og det virker så ekte at jeg ofte tror den er det. Er det rart jeg er sliten, er det rart det er skummelt?

Frem til jul blir det ikke noe skole på meg, så vet dere det. Akkurat nå trenger jeg å fokusere mere på meg selv – ta vare på meg selv. Skole blir alt for mye for meg, men ikke misforstå: jeg vil så gjerne kunne klare å gå på skolen! Jeg skal bruke tiden godt, kanskje er jeg klar for å starte på skolen igjen etter jul. Uansett så kommer jeg til å gå 1. året om igjen og da på en annen linje. Å ha om ernæring, kosthold og lignende… det blir alt for vanskelig for meg. Det var ingen som advarte meg om det da jeg begynte, men hvorfor skulle de ha gjort det? De kunne umulig ha visst, jeg forteller jo nesten ingenting til dem. 

Dere skulle bare ha visst hvor hardt jeg prøver, hvor drittlei jeg er av å være syk. Men hvordan kan noen forstå sykdommer man ikke kan se, sykdommer som ikke er fysiske? Jeg vet ikke. Jeg forstår det ikke en gang selv. Jeg famler i mørket etter svar, på desperat jakt etter et kart jeg kan lære meg å følge. Noe jeg også vil dele er at jeg ikke kastet opp på ti dager. Ti dager er den største rekorden noen sinne og jeg er direkte overasket over meg selv, jeg hadde helt ærlig aldri trodd at jeg skulle klare det. Men jeg klarte det – jeg klarte et helt gigantisk skritt i riktig retning. Og det gir meg litt håp i all smerten. 

7 kommentarer
    1. hvem vet, -kanskje dette er riktige løsningen for deg nå? -uansett så gjør du et godt valg med å fokusere på å ta vare på deg selv og ikke minst det å kjenne etter på egne behov. lykke til med det hele -bruk styrken vi alle vet du har.
      nydelige du, ta vare på deg selv.
      om du er klar for skole etter jul -er det bare en måte å finne ut av, men man må huske at det er ikke verdens undergang- noe av det, for det viktigste er å bruke den tiden man selv kan kjenne behov for.
      klem, klem og styrkeklem.(<3)

    2. Herregud, 10 dager, det er helt UTROLIG Elise! Nå må du bare ikke falle og holde på sånn fremover, så skal du se alt ordner seg. Alt kommer til å bli bra.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg