just a little bit

Ofte så tenker jeg veldig mye på hva andre tenker om meg, for jeg vil virkelig ikke bli oppfattet slik jeg overhodet ikke er. Jeg er redd for at dere skal mislike meg, synes jeg er et forferdelig menneske, hate meg, at dere skal tro jeg er en person som ikke bryr meg om andre, at dere tror masse stygt om meg. For egentlig så bryr jeg meg masse, jeg liker å smile og le, jeg liker å være meg selv. Frykten sitter der konstant, frykten for at dere later som om dere liker meg fordi dere synes synd på meg. At dere synes synd på meg fordi jeg er så teit, stygg og egentlig alt mulig annet rart.  Jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på alle rundt meg, være god mot alle, smile og stille opp. Tenker ofte at jeg gjerne skulle ha gjort mer for andre, at det jeg gjør ikke er godt nok. Alt som kunne ha vært gjort litt anerledes. Men jeg skjønner det godt hvis dere ikke liker meg, for jeg liker ikke meg selv jeg heller. Unnskyld.

“Og tårene de triller 
nedover månens 
hvite sti. 
Vil en av flere 
tusens glemte, 
sorgfulle tårer 
bli”. 
 

9 kommentarer

Siste innlegg