isn’t it strange


550D + 50mm f/1.8 II Day 180

Jeg har det egentlig ikke så bra for tiden i det hele tatt, men jeg prøver virkelig så godt jeg kan. Det er slitsomt å sette så skyhøye krav til seg selv, slitsomt når de rundt deg maser på ting du ikke får til som da resulterer i at du føler deg enda mere mislykket. Jenta som titter tilbake på meg i speilet blir bare større og større, det føles ut som om kroppen vokser for hvert sekund jeg puster. Det er kjempeskummelt og jeg er redd. Jeg er redd for at alle skal hate meg, at jeg plutselig er for feit for dem, at de skammer seg over å bli sett med meg. Det er så grusomt vondt og tankene tar all for stor plass og makt i livet mitt. Men jeg prøver å smile, for det er vitkig, selv om det ikke er lett. 



7 kommentarer

Siste innlegg