slitsomt


Hallo! Idag prøvde jeg å utfordre en del av tvangen, jeg sliter nemlig veldig med tvang rundt måltider. Det er vel i hovedsak tre ting: bestikk, servise og antall. Bestikket må ha en flat ende, helt fullstendig flat, med mindre det er barnebestikk. Barnebestikk går helt fin an å spise med, det samme gjør skjeer med firkantede ender, som jeg sier. Derfor kjøpte jeg store barneskjeer idag, på lik størrelse i lengden som en vanlig skje, bare at ja.. du ser jo det er en barneskje. Jeg klarte det i alle fall og det er jeg skikkelig stolt over! Det er nemlig ganske flaut å spise med andre med denne tvangen, for alle andre sitter der med kniv og gaffel, når jeg selv ofte sitter med en t-skje. Jeg vet ikke helt hvorfor denne tvangen oppstod, men etter å ha tenkt litt har jeg kommet frem til hva det kan være: da jeg var innlagt på psykiatrisk i to måneder fant jeg det etterhvert trygt å spise der og gjett hvilke type bestikk de hadde der? Bestikk med helt flate ender. Når jeg tenker etter var det også på rundt dette tidspunktet tvangen begynte også. Det ble jo ikke sett på som noe problem der, for det var jo det eneste bestikket som var der. Først da jeg kom hjem begynte det å bli tvangspreget og er fortsatt veldig det. Selv om jeg jukset litt idag så har jeg klart et stort skritt!

Den andre utfordringen var å spise av noe annet enn tallerken og/eller barneservise (har min egen hylle på kjøkkenet med barneservise, jeg). Derfor kjøpte jeg mine egne boller igår og gjett hvem som klarte å spise av den! Igjen, ja.. jeg jukset litt, skålen har “barnestørrelse”, men likevel. Jeg klarte det! Etterhvert tenkte jeg å bytte ut barneserviset med boller og asjetter og prøve å øke de gradvis i størrelse. Dette her høres kanskje ekstremt merkelig ut, noe det for så vidt er. Tvang er krevende, ufrivillig og ja.. tvang, rett og slett. Det er kjempeslitsomt og det koster mere krefter enn hva man skulle tro.

Den siste tvangen som er ille rundt måltider venter jeg litt med å utfordre meg i: alt må gå opp i tallet seks. I skålen var det 6 nøtter/frukt gange X, altså går det opp i seks fordi det er i seksgangen. I noen tilfeller deler jeg opp maten, slik at jeg kan spise den i seks biter, eller seks munnfuller gange X. Det er også andre måter ting går opp i seks på, jeg tror bare at jeg ikke klarer å forklare det helt. Dette er ganske slitsomt, noe som gjelder all tvang, tror jeg. All den tvangen jeg sliter med har på en eller annen måte sammenheng med spiseforstyrrelsen, noen ganger kan sammenhengen være vanskelig å se, men den er der. Tvang er heller ikke noe man tar fri fra eller glemmer, den tar ikke pause og eneste måte å bli kvitt den på er å jobbe mot/med den.

Jeg sliter også med annen type tvang, der den ene gikk alle i huset på nervene (virkelig! men vi har funnet en “løsning”, i alle fall her hjemme). Det er såpass mye å fortelle at jeg ikke orker å skrive om det nå. Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det med tvang, for det er bare noe som MÅ gjøres. Det er jo ikke logisk i det hele tatt, noe som gjør det vanskelig å forstå. Jeg visste ikke helt hvilken kategori jeg skulle publisere dette innlegget i, om det skulle bli personlig eller mat/oppskrifter. Jeg valgte mat, for akkurat dette har såpass mye med mat å gjøre. 

Maten dere ser ovenfor er foresten yoghurtnøtter (det er supergodt!), tørkede aprikoser, tørket banan, mandler og valnøtter + ett stort glass med fun light med limesmak. 

5 kommentarer
    1. åhhhh blir så glad av at du fikk til det du prøvde på! 😀
      elsker viljestyrken din, masse masse creds på at du klarte å gjennomføre det!! 😀

    2. Flink du er!
      Du? Teit spørsmål. Du kunne ikke hatt litt større skrift i innleggene dine? Når det er så smått så blir det så slitsomt å lese – hehe

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg