Jeg tenker ofte på hvor i livet mitt jeg er og hva jeg vil fremover. For min del kunne jeg ha godt ha vært ferdig utdannet og i jobb nå, samtidig som Andreas og jeg var gift, hadde eget hus og små barn løpende rundt beina våre. På den andre siden gruer jeg meg litt til å ta fatt på det virkelige voksenlivet og bli ferdig på videregående. Den dagen jeg blir ferdig der kommer jeg til å være så stolt og glad, men samtidig trist fordi det er over. For hva skal jeg egentlig fylle hverdagen med etter jeg er ferdig med skolen? Mest sannsynlig blir det nok enda mer behandling og når jeg er klar for det kommer jeg nok til å prøve å få meg en deltidsjobb i barnehage og etterhvert studere til å bli barnehagelærer. Jeg lurer også på hva jeg skal gjøre med dansingen. Dansestudioet har jo flere kurs for voksne, både moderne, zumba, yoga og en slags hip hop. Det er jo ballett jeg elsker å danse, men hvor lenge kan jeg egentlig gå på ungdomskurset der? Det er så mange spørsmål og svarene er umulig å vite. Jeg stresser så mye for fremtiden og kjenner at tiden løper fra meg. Kunne jeg ikke fortsatt gått på ungdomsskolen da, eller helst barneskolen? Kunne jeg ikke fått være barn eller ungdom noen år til da, må jeg vokse opp? Jeg merker at jeg ofte tenker slik og at tiden løper fra meg. Jeg blir eldre hver dag, slik er det bare. Snart må jeg lære meg at jeg må nyte tiden som er nå og ikke ønske meg år tilbake eller fremover. Den tiden får jeg uansett ikke igjen og den andre tiden kommer og når den kommer ønsker jeg meg sikkert tilbake til i dag. Det er nå jeg må leve.
-Elise Amanda
Flott innlegg