FROM ZERO TO HERO

God kveld! Mens andre er i full gang med å gå ned i vekt for å få sommerkroppen 2018 er jeg også i full gang, men istedenfor skal jeg opp i vekt. Jeg jobber ræva av meg (ikke bokstavelig talt, jeg jobber jo faktisk mot større rumpe) for å bli bedre. Det var en del rundt meg som ble bekymret da jeg fortalte jeg skulle melde meg inn på treningssenter og jeg forstår det jo litt også da flere med spiseforstyrrelse bruker trening for å gå ned i vekt. Heldigvis har aldri det vært tilfellet her. Jeg har et treningsopplegg jeg har fått av en PT som jeg følger, det eneste jeg gjør som ikke står på programmet er at jeg tøyer en del. Jeg er jo stiv som en stokk naturlig (før jeg begynte klarte jeg ikke stå rett og ta på knærna mine uten å bøye beina). Maten går også mye bedre om dagen og jeg har gått opp 5 kg på egenhånd i år så langt!! Altså hadde du sagt det til meg senest i desember hadde jeg ledd av deg. Jeg tror dette er første gang jeg går helhjertet inn i recovery. Før har det vært sånn at jeg har gitt alt for å blitt frisk, bortsett fra at jeg ikke ville gå opp i vekt. Og da sier det jo seg selv at man ikke blir frisk. Det er ennå skummelt og vondt å gå opp i vekt, men det er tusen ganger mer vondt å forbli syk. 

Denne reisen så langt har vært så jævlig tøft psykisk at jeg ikke har ord, men jeg har ikke lyst til å sitte innelåst på en instutisjon når jeg er 30 år gammel på grunn av spiseforstyrrelse. Det er en stor frykt jeg har. For det er virkelig ikke et liv. Når jeg er 30 vil jeg ha et liv, jeg vil være i jobb og ha barn. Det perfekte tidspunkt for recovery finnes ikke. Man må virkelig bare hoppe i det. Jeg kan love dere at jeg griner masse på grunn av de fysiske forandringene, men jeg tørker tårene og vet at det kommer til å bli verdt det. Jeg skal bli sterk, både fysisk og psykisk og jeg er godt i gang. Aldri har jeg hørt noen angre på at de ble friske. Aldri. Nå håper jeg det er min tur.

Se på de to armbildene under her. Det første ble tatt i januar og det verste er at jeg da allerede hadde fått litt muskler… det under ble tatt denne uken, altså er det ca 3 måneder mellom bildene! Jeg har vært så svak at om jeg skulle føne håret måtte jeg ta mange pauser fordi melkesyren sprengte på. Det samme gjaldt om jeg skulle flette det korte håret mitt. Altså var jeg så svak at jeg slet med ting i hverdagen og da er det ganske ille. Nå derimot har jeg for første gang muskler i armene og det merkes! For flere bilder sjekk ut instaen min: @pirouetteintherain

Hadde det vært gøy med flere treningsinnlegg?

-Elise Amanda

3 kommentarer
    1. Fy søren så inspirerende dette innlegget var! Jeg blir utrolig imponert over hvor langt det ser ut som du har kommet, og hvor motivert og sterk du er! Stå på, jeg har troen på deg.

    2. Føler veldig med deg! Er selv også en av dem som har slitt med maten (og treningen for min del) for noe år siden. Gått nesten to år hvor jeg har slitt veldig med å legge på meg, men siden jeg flyttet for meg selv og begynte å studere og drive med det jeg virkelig liker så har jeg endelig fått motivasjon nok! Nå går det oppover mot sommeren og det føles så godt, selv om det er utrolig tungt!! Stå på, dette klarer du, og du er ikke alene.
      Sjekk ut torakristensen på innta hvis du vil ha litt inspirasjon hih

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg