Er det noe jeg angrer på ved denne ferien så er det at vi dro på stranda først i går! Vannet holdt rundt 30 grader og det var så deilig! Da jeg var liten og vi var på ferie badet jeg i bassenget (som var mye kaldere) fra morgen helt til jeg nærmest ble dratt opp flere timer senere fordi leppene mine var blå og jeg skalv. Hoppet rett ut i vannet gjorde jeg også. Så hva skjedde? Jo, jeg har blitt så pysete nå. Bruker tid på å komme meg ut i bassenget synkront med grimaser og hyl fordi det er kaldt. Sjøen derimot var det null problem å gå rett ut i og se på den fargen på vannet da! Stranda lå jo kun 2 minutter å gå fra hotellet. 

Vi leide også sykkel slik som jeg snakket om i går. Fikk jeg plass foran på hesten? Så vidt. Det klemte litt på hoftene, men det var verdt det. Mens Andreas og Casper satt bak og syklet seg svette satt jeg foran og bare nøt turen. Hva ellers har man kjæreste og lillebror til? Neida, jeg bare tuller. Men artig var det. Noen blikk ble det fra folk vi passerte og det er kanskje ikke så rart med tanke på at plassen på hesten egentlig er beregnet på barn. Kanskje litt barnslig, men som mormor alltid sier “man er ikke voksen før man tør å være barnslig”. Vi har i alle fall hatt en knall ferie! 

I skrivende stund sitter jeg hjemme i stua igjen. Vi kom inn døren for en liten stund siden og den ene katten var sååå glad for at vi hadde kommet hjem! Den eldste katten er litt mer diva og nå surmuler hun litt fordi vi dro fra henne en uke haha. Jeg pakket ut i full fart (det er så deilig å få det unnagjort!) og resten av dagen blir nok på sofaen. Jeg fikk ikke sove i natt og 1,5 t dårlig søvn på flyet er ikke optimalt. Jeg vet ikke om jeg har fortalt det før, men jeg har en skade i øret på trommehinna, noe som fører til at den har sprukket i det ene øret omtrent hver gang jeg har flydd. Sist jeg var hos øre, nese, hals-spesialisten sa han derimot at jeg hadde hatt flaks, for denne gangen hadde trommehinna grodd ganske riktig sammen så jeg slapp kanskje at den sprakk igjen. Sprakk gjorde den heldigvis ikke, men åh så vondt! Så de siste 30 minutter av flyturen hylgråt jeg og ristet av smerte mens flyvertinnene prøvde å hjelpe så godt de kunne. Det er vondt og det verker ennå, men den sprakk ikke! Og det er jeg så himla glad for!!! 

(unnskyld for tær <33 jeg hater selv tær, uff)

-Elise Amanda