MODUM BAD

Fy søren, jeg visste det kom til å bli tøft, men jeg glemmer alltid hvor tøft det egentlig er. Jeg hadde egentlig tenkt til å feige ut, men under to timer før vi måtte ha kjørt på søndag ombestemte jeg meg. Dermed hev jeg meg i dusjen og pakket i full fart. Dagene her går til å spise, slappe av og ha samtaler. Mye av tiden blir brukt til å ligge i sengen i fosterstilling med enorme magesmerter. Her oppe er det veldig fine turområder, noe jeg ikke har vært så flink til å benytte meg av denne gangen, det har jo vært iskaldt! I tillegg til at ting har vært ganske vanskelig, både fysisk og psykisk. Nå derimot begynner magesmertene endelig å bli litt mindre og været har mildnet litt, og siden jeg hadde litt fri, tok jeg med meg kameraet ut en tur. Resultatet ble antrekksbildene under her.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si. Selvfølgelig kunne jeg ha skrevet side opp og ned hvor jeg klager på all maten som skal spises (og beholdes), hvor mye jeg føler meg som en strandet hvalross og så videre, men helt ærlig, hva er poenget med å skulle brette ut slikt her? Det gagner hverken meg eller noen av dere som leser det. Gruppa jeg har kommet på er heldigvis veldig hyggelig! Det hjelper en del at vi alle har galgenhumor hehe. To av dagene har vi faktisk tatt en tur ned til Vikersund sammen, noe som var veldig hyggelig. Å kunne få et lite avbrekk er gull verdt! Helt ærlig så ville jeg hjem på mandag, noe som ikke er så rart. Ambivalensen slo som vanlig til, men heldigvis så ble jeg. Jeg må huske å puste, minne meg selv på at det blir verdt det til slutt. Tenk å kunne leve et liv som tilnærmet frisk eller til og med som frisk? Jeg klarer ikke forestille meg en gang hvor fint det hadde vært. Derfor må jeg bare holde ut. 

-Elise Amanda

7 kommentarer
    1. Det var veldig fine bilder 🙂 Masse lykke til på Modum bad! Skjønner at denne tiden blir tøff for deg. Jeg har troa på at du klarer dette! Du har helt rett i at det er virkelig verdt det til slutt. Jeg lover. Til tross for at tankene og følelsene forteller deg noe helt annet, og livet som “frisk” virker drit skummelt og helt surrealistisk. Aldri mist håpet om at du en dag blir helt frisk. Ber for deg, og heier på deg. Ønsker deg en fin onsdag videre! Stor klem 🙂

    2. Synes du at opplegget fokuserer for mye på å gå opp i vekt kontra underliggende årsaker, faktorer som er med på å opprettholde spiseforstyrrelsen, samtaler med familie og venner osv? Er det adekvat tilbud for overspisere? Og er det noen av pasientene som er innlagt for overspisningslidelse, eller er det kun anorektikere og bulimikere som for tilbud om behandling og lengre opphold? Uansett: lykke til.

    3. Karianne: Modum er det stedet jeg har vært som fokuserer mest på underliggende årsaker og de har skjønt at det + SF symptomene må behandles parallelt, heldigvis! Det er 4 avdelinger for spiseforstyrrelser der: 1 er for de som har barn, 2 er for anoreksi/bulimi og gir en terapiform for har med selvmedfølelse å gjøre 3 for anoreksi/bulimi hvor det er kognitiv terapi og 4 for de med ren overspisingslidelse. Synes det er utrolig bra at de har fått nummer 4, da de faktisk er første/eneste i landet med det tilbudet!
      Tusen takk!

    4. Wow. Det høres ut som et skikkelig bra opplegg! Godt at de favner bredt og fokuserer på underliggende årsaker og ulike former for terapi. Av egen erfaring vet jeg at eksponeringsterapi og kognitiv terapi kan være nyttig. Særlig eksponeringsterapi, og i mitt tilfelle har det vært snakk om alvorlig depresjon og sosial angst. I flere år nå har jeg slitt med en overspisningslidelse og følgelig gått opp 30 kg de siste årene, og bare det første året gikk jeg opp hele 25 kg, så kan trygt si at det er som om mitt gamle jeg er borte. Min laveste og høyeste vekt i voksen alder sier noe om hvor jeg har vært hen på spektret: laveste vekt var 44 kg mens høyeste vekt var 86 kg. Er på vei ned igjen, men det er alt annet enn lett å gå ned mange kg og holde seg der. Jeg trives best rundt 60 kg, for da har jeg litt former og er fremdeles slank. Verken for tynn eller fot tjukk. Er derfor overvektig og en del av den såkalte fedmestatistikken. Har lest nok til å vite at det er begrenset tilbud til folk med overspisningslidelse, så godt at Modum Bad tar det på alvor. Kan hende det blir gjort noe på den fronten hos RKSF eller andre lignende institusjoner? Ellers har Nettros et mestringskurs for overspisningslidelse og satser mer på å kjempe for bedre behandling og kartlegging av de det gjelder. Ifølge statistikken er det flest som sliter med overspisningslidelse, deretter bulimi, og til sist anoreksi. Ellers har du jo uspesifiserte spiseforstyrrelser.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg