WEEKEND MODE

GOOOOD HELG, dere! Flere som er i skikkelig helgemodus i dag eller? Jeg er! Hele denne helgen går til dansing (prøver til forestilling) og ikke minst skal jeg få med meg finalen på “Skal vi danse” i morgen! Til middag i dag laget jeg meg en helt syyykt god salat! Jeg angrer på at jeg ikke tok bilde av den så jeg kan dele oppskriften med dere, for den må absolutt prøves! Den inneholdt iallfall ovnsbakt søtpotet, salat, spinat, tomat, løk, stekte krydret linser, revet gulrot og hjemmelaget hvitløksdressing. Jeg la ut et mobilbilde på instastory, så hvis du har lyst til å sjekke det ut er brukeren min @eliseamandan på insta. 

Formen min begynner forresten å bli bedre! Jippi! Jeg har vært såååå stresset på grunn av det. Jeg var hos legen i stad for noe annet, men glemte jo selvfølgelig å ta opp hva jeg kan gjøre med tanke på at jeg skal fly på mandag. Det verste som kan skje er at Anniken får en Elise som hylgriner ved siden av seg på flyet, som alle stirrer på. Haha uff, jeg har ennå ikke blitt vant med stirringen og mennesker som prøver å komme med råd mens jeg sier så pent jeg kan at det ikke hjelper fordi jeg har en skade og at de skal la meg være i fred. StorytimeTrommehinna mi på det ene øret er nemlig ikke i stand til å utgjevne trykk på grunn av en skade jeg fikk på barneskolen. Det resulterer i at trommehinna så og si alltid sprekker når jeg flyr og DET er vondt det! Etter nest siste flytur sa ørelegen at nå har jeg hatt flaks, for da den sprakk sist sprakk den faktisk riktig og at jeg kanskje slapp sprekt trommehinne på neste flytur. Og det stemte! Sist jeg fløy var det med store smerter i øret, men det sprakk ikke! Så jeg krysser virkelig fingrene for det denne gangen også! Det eneste jeg kan gjøre for å unngå sprekt trommehinne er å slutte å fly hehe, så det er ikke helt aktuelt. Hvis jeg feks hadde prøvd å holde meg for nesa og blåse ut trykket hadde jeg sprukket trommehinna på grunn av skaden, så jeg blir sååå sur når folk rundt meg på flyet bare “men blås ut trykket” og jeg sier (gråter) “jeg kan ikke, har en skade så da sprekker trommehinna” og de bare “jammen blås ut så sprekker den ikke” mens de fortsetter å stirre på gråtende meg. En gang satt til og med damen på raden foran med ansiktet klemt mellom mellomrommene på setene og stirret på meg uten å si et pip mens jeg gråt og vred meg i smerte. En voksen dame altså. Det måtte mye selvkontroll til da for å ikke ta foten min og trykke den hardt opp i trynet hennes da hehe. 

-Elise Amanda

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg