Henvisning til Rasp ble sendt for to uker siden. Det føles så surrealistisk. Rasp liksom. Jeg har alltid sett for meg at det er det stedet hvor de sykeste av de sykeste blir sendt. Det nevnte de på “Helene sjekker inn” også da hun sjekket inn der. Det er så merkelig, jeg klarer ikke fatte det helt. Jeg har forstått de siste årene at jeg faktisk er ganske syk, men så syk? Nå venter jeg bare på svar i posten, men slik jeg forstod det blir det et ja siden Modum Bad har snakket med dem på forhånd. Jeg gruer meg litt til å få brevet i posten, skal jeg være ærlig. Da blir ting litt mer virkelig og jeg må faktisk ta stilling til at sånn er det og sånn skjer. “Heldigvis” er det Rasp intensiv jeg er søkt til, dermed blir det kun mellom 4-6 uker der.

Til våren blir det innleggelse på Modum Bad. Dato får jeg når det nærmer seg. Det eneste jeg vet er at det blir i april/mai en gang og hvilken spis-gruppe jeg skal på. Halvåret som kommer etter nyttårsaften blir derfor svært tøft. Jeg må og jeg skal kjempe med nebb og klør. For første gang siden jeg ble myndig har jeg virkelig tro på behandlingsopplegget som er satt opp for meg. Rasp først for å få hjelp til å håndtere de grusomme følelsene som kommer i starten og takle å komme i gang, deretter Modum Bad for å virkelig jobbe. Er det noe jeg har tro på så er det Modum Bad. De 5 dagene jeg var der sist forstod de mer enn behandlingen har gjort meg de siste 4-5 årene. Sier ikke det litt? Jeg gruer meg, men på en måte gleder jeg meg også. Er det noe jeg virkelig ønsker så er det å leve som frisk. Å leve.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå