Little robot, take my heart


Jeg har merket at jeg savnet det blonde håret mitt skikkelig, men jeg kommer ikke til å farge/bleke det tilbake siden det sliter så på håret. Istedenfor jeg jeg fram noen extensions og jeg kan også feste de uten å ha lue på meg (kan sikkert forklare hvordan senere). Nå skal jeg visst ut å sykle med de i huset, så jeg får vel slenge på meg en bukse og noen andre sko.

Hva syntes du om dagens outfit + meg med blondt hår?

-Elise 

Videoblogg – Mine sko

Jeg har laget en liten videoblogg til dere om noen av skoene mine. Det er en god del sko til som jeg gjerne skulle ha vist dere, men de ligger hos moren min. Og ja, jeg har veldig mange sko. Dere så kanskje 1/3 av “skosamlingen” min, sååå… Uansett, jeg håper dere liker videoen og si ifra hvis du ser ett par du liker best (:

-Elise 

Min historie – Leserinnlegg 15#

Jeg velger å være anonym, for det jeg skal fortelle nå er det så og si ingen som vet. Jeg kan vel fortelle litt om meg selv først. Jeg er en jente på 16 som nå har blitt mobbet siden 5. klasse. Jeg sliter med depresjon, suicidalitet og i følge andre – anorexi. [Dette er jeg ufattelig uenig i.] 

I midten av februar var det fest for alle på skolen. Jeg ville ikke gå. Det eneste som til slutt fikk meg til å gå var at jeg hadde planene klare til hvordan jeg skulle ende alt. Hun som var bestevennen min hadde lovt å sitte med meg hele kvelden, selv etter at jeg hadde advart henne om at jeg kom til å sitte hele kvelden. Kvelden var et helvette, og som ikke blikkene og ydmykelsen ved å være der var nok, forsvant plutselig bestevennen min og jeg ble sittende helt alene.

Jeg prøvde å si til meg selv at hun bare sikkert skulle på do – neida. Hun lot meg sitte alene slik at hun kunne gå bort til de som mobbet meg. Hun VET hvor vondt det er for meg bare å gå i samme klasse som dem, og allikevel lot hun meg sitte mutters alene og satte seg med dem. Hun kom tilbake og prøvde å få meg til å le, men jeg var så sint og skuffet at jeg var på kanten til å slå til henne. [Ja, jeg har problemer med å kontrollere sinnet mitt men jeg har aldri gått løs på noen før altså.]

Senere på kvelden lot hun meg sitte helt alene igjen, denne gangen for å løpe ut på dansegulvet med dem. Jeg var i sjokk. Skal ikke bestevenner være der for hverandre?! Jeg grep kameraveska mi og løp inn på doen der jeg låste meg inne og sank ned på gulvet. Med skjelvende hender skrudde jeg av lokket på boksen med piller og tok ut en av dem. Jeg satt slik kjempelenge med pilla presset mot leppene og var klar til å ta alle sammen da brannalarmen plutselig gikk. Samtidig som brannalarmen gikk, gikk pilla inn i munnen min og jeg fikk helt sjokk. Jeg prøvde, men panikken var for stor så jeg endte med å brekke meg over doen, gråt for så å stelle meg og løpe ut. 

Jeg ser ikke lenger meningen med livet. Jeg advarte psykologen om at jeg kom til å prøve, men hun brydde seg ikke og ville ikke legge meg inn. Jeg advarte henne og hun brydde seg ikke, og nå har jeg nektet å gå hos henne. Jeg vil bli innlagt, men ingen tar meg på alvor så da gir jeg opp. Jeg snakker ikke lenger med “bestevennen” min og isolerer meg helt. For hver dag som går synker jeg lenger og lenger ned, uten at noen ser det.

Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]


 

Learning how to fly



Jeg trasket litt rundt ved Farmanstredet istad helt alene, men med kameraet mitt og musikk på ørene. Egentlig var det litt deilig å ta seg en tur helt alene, noen ganger trenger man det. En liten gåtur og ting man ikke kan leve uten. Rusle rundt uten mening. Fine, fine turer er det.

-Elise

Music on – World off


canon eos 550D + 50mm f/1.8 II Day 79

-Do you like music?
-Do you like to breath?

Idag har jeg vært og tatt en merkelig test. Det ble festet ledninger til hodet mitt og så målte de et eller annet jeg ikke husker. Jeg måtte ligge stille i en del minutter og noen av de minuttene blinket det er helt forferdelig sterkt lys. Nå har jeg vært i dusjen og fått ut kremen som de festet ledningene med og det var kjempedeilig å få alt det griset i hodet bort!

-Elise