å redde verden

Dere skulle bare ha visst hvor mye jeg bryr meg, for er det noe jeg gjør så er det å bry meg om hvordan andre har det. Det stikker helt vondt inne i meg hver gang jeg ser noen som ikke har det så bra og jeg ønsker så hardt å kunne hjelpe den personen. Aller helst ville jeg ha blitt superman og reddet alle i hele verden, men det blir litt vanskelig. Derfor starter jeg med de rundt meg. Jeg prøver så godt jeg kan å alltid være der, alltid stille opp hvis noen trenger å snakke, trenger en klem, trenger å bli sett. Bare vit at jeg bryr meg… at jeg er der så godt jeg klarer hvis du trenger meg. Hvorfor? Av den enkle grunn at jeg bryr meg, at jeg ønsker å være til hjelp. Because I care.

light




Rakk akkurat å ta noen bilder ute før solen gjemte seg og jeg skal ærlig innrømme at bildene ikke ble så veldig bra. Likevel fikk jeg det som jeg skulle med bildene: en ny header! Jeg har også endret noe i sidemenyen + endret overskfriften som dere sikkert ser? Tror jeg kommer til å ha dette designet en god stund, de små endringene gjorde masse!

superfinalistene i fotokonkuransen!





Over ser dere superfinalistene i fotokonkurransen som jeg og TWS holder, de er altså vinnerene fra hver blogg. Det er nå på tide med en ny avstemning, men først noen regler:
* Det er lov til å stemme på seg selv.
* Det er kun lov å stemme én gang på hver blogg, men du har lov til å stemme på samme bilde på alle bloggene. 

Avstemningen avsluttes torsdag 15. november kl 20.00, og vinneren offentliggjøres dagen etter! 
Ikke glem at dere også kan stemme på Anettes blogg, Theas blogg og Julias blogg.

Lykke til dere som fortsatt er igjen!

tips pt. 4


Dette er Liliane og bloggen hennes er en hverdagsblogg, men samtidig er den unik. Dere må rett og slett bare ta en titt innom bloggen til denne vakre, kreative og sterke jenta her! Bildet lånte jeg fra bloggen hennes. Følg henne også på instagram, folkens! Der heter hun lillythegirl


Så har vi nydelige Eirin! Hun er også en utrolig sterk person og bildene hun tar er helt fantastiske! Bildet ovenfor er lånt fra bloggen  hennes (egentlig facebook`en..) og er et temafoto-bilde. Henne må dere også ta en titt innom! Eirin har også verdens vakreste øyne! 

smerte / håp

Egentlig så vet jeg ikke helt hvordan innlegg dette her blir, men jeg følte for å skrive litt. Kan på forhånd advare om at det mest sansynelig blir veldig rotete å lese, så hvis du ikke vil lese; det er helt greit. Tror du at du hadde klart å fungere helt normalt hvis du hadde hatt en person som var helt nær deg tjuefire timer i døgnet, en person som skriker til deg om hvor feit, stygg, ekkel og verdiløs du er? En stemme du er redd for som forteller deg og du ikke tør annet enn å adlyde? Personen stopper aldri å skrike til deg, uansett hva du gjør så er det aldri godt nok. Det er nemlig en slik stemme som er rundt meg hele tiden og det virker så ekte at jeg ofte tror den er det. Er det rart jeg er sliten, er det rart det er skummelt?

Frem til jul blir det ikke noe skole på meg, så vet dere det. Akkurat nå trenger jeg å fokusere mere på meg selv – ta vare på meg selv. Skole blir alt for mye for meg, men ikke misforstå: jeg vil så gjerne kunne klare å gå på skolen! Jeg skal bruke tiden godt, kanskje er jeg klar for å starte på skolen igjen etter jul. Uansett så kommer jeg til å gå 1. året om igjen og da på en annen linje. Å ha om ernæring, kosthold og lignende… det blir alt for vanskelig for meg. Det var ingen som advarte meg om det da jeg begynte, men hvorfor skulle de ha gjort det? De kunne umulig ha visst, jeg forteller jo nesten ingenting til dem. 

Dere skulle bare ha visst hvor hardt jeg prøver, hvor drittlei jeg er av å være syk. Men hvordan kan noen forstå sykdommer man ikke kan se, sykdommer som ikke er fysiske? Jeg vet ikke. Jeg forstår det ikke en gang selv. Jeg famler i mørket etter svar, på desperat jakt etter et kart jeg kan lære meg å følge. Noe jeg også vil dele er at jeg ikke kastet opp på ti dager. Ti dager er den største rekorden noen sinne og jeg er direkte overasket over meg selv, jeg hadde helt ærlig aldri trodd at jeg skulle klare det. Men jeg klarte det – jeg klarte et helt gigantisk skritt i riktig retning. Og det gir meg litt håp i all smerten. 

vinterjente



Noen få minutter til så setter jeg meg på toget til Gardemoen. Noen få timer til så setter jeg meg på flyet. Jeg har på meg den fine secondhand genseren min idag. Kofferten er pakket og i den finner man blant annet kamera, fin musikk og en bok. Dette skal bli en fin helg, det må det bli. Jeg trenger det.

Husk foresten at bloggen har en facebook-side HER. Hadde satt pris på hvis noen ville like den.