Dessverre er det ikke slik at spiseforstyrrelsen tar ferie selv om man selv har ferie. Dette har jeg smertelig erfart flere ganger. Jeg skulle så ønske at jeg i det minste kunne få en uke på sommeren fri for spiseforstyrrede handlinger og spiseforstyrrede tanker, men slik fungerer det rett og slett ikke. Shortsen pakkes ned i kofferten, det samme gjør spiseforstyrrelsen. Ufrivillig, vel og merke. Åh hva skulle jeg ikke ha gjort for å få en ferie hvor jeg virkelig har fri!?

På ferier har de fleste andre matrutiner enn hva man har i hverdagen, noe som stresser meg veldig mye. Ferier hvor vi har spist buffe har dessverre aldri gått bra og jeg husker så alt for godt vonde hendelser med det. Som da vi var i Tyrkia hvor jeg var på toalettet for å kaste opp etter å ha overspist, plutselig kommer det ei ung dame inn på toalettet som trodde jeg var syk. Hun var så snill og god og ønsket virkelig å gjøre noe for meg, men jeg klarte ikke være takknemlig tilbake til henne. Stakars dame, hun fortjente virkelig ikke det. Så ja, hver kveld der var jo reine bulimifesten, men jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke la det påvirke hele resten av ferien. Det gikk til en (liten) viss grad. Dette er bare ett eksempel av hundrevis, men jeg velger å la det holde med dette ene eksempelet.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Tårer og grineanfall er heller ikke uvanlig fra min side dersom det blir endringer i planene, åh, det takler jeg så alt for dårlig. Som jeg har nevnt tidligere er jeg svært avhengig av faste rutiner for å prøve å holde bulimien i sjakk. Så grining over at vi går senere til middag enn planlagt, grining over at maten jeg fikk ikke var helt slik som jeg bestilte, grining fordi jeg føler meg så fæl og for stor til å være meg, grining over kommentarer fra noen andre, hyling fordi ikke alle kan/vil føye seg etter sånn jeg (spiseforstyrrelsen) vil ha det eller grining fordi jeg lot bulimien ta kontroll. Så joda, man kan trygt si at spiseforstyrrelsen ikke tar ferie, for å si det sånn. Men jeg skulle så ønske at den gjorde.

Jeg velger å skrive dette innlegget nå som mange drar på ferie. Kanskje det bidrar det til at noen forstår at man ikke bare kan ta fri fra en spiseforstyrrelse eller kanskje det bidrar til at dere som er syke ikke føler dere så alene. Når det kommet til råd angående å dra på ferie når man er syk er mitt aller beste tips å ta en god prat i forveien med de man skal reise med, det kan være til stor hjelp. Litt planlegging kan også være alfa og omega, for selv om de du drar med kanskje spiser tre måltider i løpet av ferien betyr det ikke at ikke du for eksempel kan spise fire måltider + mellommåltider. Jeg håper iallfall at alle får en så fin som mulig ferie, syk eller frisk. Det er sommer og jeg håper at det kan nytes<3 Stor klem til dere alle som kjenner dere igjen og alle dere som er pårørende, jeg tenker på dere<3

Har du noen tanker rundt dette?

//Elise Amanda