God kveld! Jeg skal ærlig innrømme at jeg er inne i noen tøffe uker nå, men jeg tror og håper det blir lysere etterhvert:) Det er lov til å falle, så lenge man reiser seg opp igjen. Og det gjør jeg så absolutt. Igjen og igjen og igjen. En gang må jeg jo klare det, eller hva? Det føles ganske så håpløst ut noen ganger, jeg skal innrømme det. Men det er et eller annet i meg som ikke har tenkt til å gi seg uansett. Takk og lov for at jeg har så mange gode mennesker i livet mitt, uten de vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort! Denne uken er personalet borte på fredag, så vi pasientene skal ha helgeperm allerede fra i morgen av og det skal bli så godt å få en langhelg hjemme sammen med Andreas.
Innleggene for bloggen er planlagt litt frem i tid nå (med litt mener jeg til og med neste uke), men det er ikke alltid jeg har overskudd til å skrive eller å ta bilder. Derfor blir det noen dager innimellom uten oppdatering her. Men det er alltid kjekt å få en liten inputt på hva jeg skal skrive om hvis det er noe spesielt dere ønsker. Kanskje dere vil lese om mine erfaringer innen noe, tips om noe eller mine tanker om noe? Fortell meg gjerne, så skal jeg se hva jeg får til. Eller om dere bare har noen spørsmål til meg.
(ser nå at jeg burde ha valgt en svart bh..)
Noe du lurer på? Noe spesielt du vil at jeg skal skrive om?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Hei <3
Jeg lurte på hvordan du hadde det / taklet det første gang du var innlagt med en spiseforstyrrelse? Var ikke overgangen veldig stor fra det å være hjemme, med veiing og flere måltider daglig? Og at de er veldig bestemte, staae og følger lister og kostplaner, samt at du må ta så så mye juice osv.. Har du noen tips du erfarte?
Selv om jeg selv ikke har hatt noen form for spiseforstyrrelse, føler jeg allikevel at det er stor nytteverdi i den innsikten du deler i forbindelse med dette. Noen bidrar til et utvidet perspektiv som menneske, mens det i andre tilfeller også er relaterbart til egne issues.
Pga åpenheten din på dette, så er du blant de jeg anser for å være blant landets aller viktigste blogger. Om du visste hvor mange du har hjulpet, for ikke snakke om liv du har reddet, så ville du antagelig endt opp med hakeslipp på permanent basis *haha*
– Hva oppdateringen på livet angår, så sitter jeg med et inntrykk at du faktisk har kommet forbannet langt! Du uttrykker en helt annen spirit i en dårlig periode i dette innlegget enn hva du gjorde tidligere! Antagelig er ikke dette noe du legger merke til på samme vis selv, pga at utviklingen skjer gradvis. Men tro meg.. Det er jo ikke så mye som et ymt i retning av å ‘vingle’ og/eller resignasjon her! Dette har du tatt deg faen på å ta, -og jeg kunne ikke vært mer sikker på at du klarer det. <333