Dette er noe jeg har jobbet veldig med i behandling dette året og det er noe jeg fremdeles finner svært vanskelig. Å skulle ta hensyn til seg selv. Det får meg til å føle meg egoistisk og fæl, for jeg vil jo så gjerne stille opp for alle andre og gjøre alle andre glade, til tross for at det går utover meg selv. Å skulle si nei til andre om noen spør om hjelp til forskjellige ting eller spør meg om jeg kan bli med på ditt og datt synes jeg er så fryktelig vanskelig og vondt. Spesielt ille er det når noen i tillegg blir skuffet. Jeg har fått høre gang på gang i behandling de siste månedene at jeg faktisk må sette foten ned. At jeg først og fremst må ta hensyn til meg selv. Men hvordan gjør man det når man ikke vet hvordan?
For jeg tar gjerne den desserten ute med venninna mi, selv om jeg vet at det trigger så mye til overspising at jeg kommer til å dra rett hjem etterpå for å overspise. Jeg utsetter heller meg selv for enda en runde med overspising og oppkast enn å skuffe venninnen min som bare ville ta en dessert med meg. Og jeg sier heller ja til å bli med på den sammenkomsten, selv om jeg blir så stresset av å skulle bli med at jeg overspiser og kaster opp rett før. Men vennene mine ville jo så gjerne ha meg med og jeg ønsker jo å være en god venn. Jeg sitter heller våken hele natten og snakker med noen som trenger noen til å være der, enn å sove den søvnen jeg virkelig trenger. Jeg skal stoppe nå, men dere tar poenget.
Jeg har en stor frykt for at andre skal være sinte på meg. Jeg er rett og slett livredd for at noen skal være det. Derfor er det så himla vanskelig å skulle ta hensyn til seg selv først. For jeg føler ikke at jeg tar hensyn til meg selv, jeg føler at jeg er egoistisk og at jeg er slem mot alle andre. Jeg vet at dette er noe jeg må jobbe med, det er bare så vanskelig. For jeg vil jo så gjerne være der for alle tiden, men om jeg skal være det har jeg ikke sjans i havet til å være der for meg selv. Men jeg prøver å si nei innimellom, prøver å sette meg selv litt først noen ganger, prøver å sette ned foten. Jeg har ennå en lang vei igjen å gå på det punktet, men jeg begynner å forstå hvorfor behandlerne mine har sagt at det er så viktig at jeg gjør det.
//Elise Amanda
Veldig enig med behandlerne dine 🙂 Man MÅ ta hensyn til seg selv. På en måte tar du også hensyn til andre ved å ta hensyn til deg selv. Alle rundt deg som er glad i deg, får MER utbytte av at du blir frisk og har det bra, enn at du har det dårlig med deg selv. Vi jenter må bli flinkere til å tåle at noen kan bli litt skuffet innimellom. Folk blir det av og til, og det er ting DE må jobbe med. Ikke VÅR Skyld. Skjønner du hva jeg mener 🙂 ?
Du tar opp en komplisert sak, ta hensyn til seg selv uten dårlig samvittighet. Dette har jeg skrevet ei halv bok om, det er tydeligvis et kvinnetema. Du skal slippe utdrag av boken for den er tuftet mot en helt annen aldersgruppe, men jeg vil gi deg en liten tanke som kanskje hjelper.
Å skuffe noen på tysk heter enttäuschen. Ent er en stavelse som står for å løsgjøre, slutte, fravike o.l. täuschen betyr å lure, forespeile, spill for galleri. Så ja! enttäuschen er en positiv ting, den framrøver den andre feilaktige ideer og forventninger til deg. Ved å skuffe den, hjelper du den andre å se deg slik du er og forstå deg som den personen, det individet du er 🙂 Så you go girl, opplys de andre om hvem du virkelig er og skuff dem når du vil. Det er faktisk ikke du som er ansvarlig for deres feilaktige holdninger overfor deg 😉 Klem