Noe av det verste ved å være her, eller rettere sagt: ved å være borte hjemmefra, er å være borte fra Andreas. Vi er jo vant med å sees så og si hver eneste dag, så det å ikke skulle se hverandre på ukesvis er ganske tøft. For selv om vi har vært sammen og bodd sammen i en del år, så gjør det avstand absolutt ikke lettere. Tidligere om jeg kun har vært bortreist en liten helg har jeg savnet han voldsomt, men det savnet har på en måte vært litt godt å kjenne på også. For det er viktig å savne hverandre og det er viktig å sette pris på hva man har sammen og ikke ta hverandre for gitt. Men det å skulle være borte så lenge, sees så mye sjeldnere og savne så mye er rett og slett bare vondt. Vi prøver å trøste oss med at det er verdt det for at jeg skal få hjelp, så jeg må bli flinkere til å minne meg selv på det.
Det er så mye rart jeg savner. Jeg savner å høre stemmen hans i virkeligheten, jeg savner å legge meg inntil han på kveldene og kjenne lukten av han, jeg savner en som maser om jeg kan kose han på håret, jeg savner de trygge klemmene, jeg savner all humoren hans og at han kan få så mye til å høres morsomt ut, jeg savner å gå tur med han mens vi holder hverandre i hendene, jeg savner at ansiktet hans er det første jeg ser når jeg våkner hver eneste morgen, jeg savner til og med en jeg må rydde litt opp etter haha. Jeg savner jo hele kjæresten min og jeg skulle så ønske han kunne være her med meg. Heldigvis er det ikke alt for vanskelig at han kommer på besøk innimellom nå som jeg er på RASP i Oslo, men når jeg er på Modum Bad kommer det til å bli vanskelig å få til. Jeg vet jo at vi kommer ut av dette sammen, for som Andreas sier: “Hva er vel 6 måneder av et helt liv sammen?” og det er jo nettopp det. I det store og det hele er 6 måneder ingenting, men akkurat her og nå føles det ut som en hel evighet.
Har du vært i et avstandsforhold før?
//Elise Amanda
Jeg hadde flere avstandsforhold da jeg var yngre, men da ble vi sammen når vi bodde i hver vår by, så det var det vanlige. Jeg tenker at når du blir frisk av dette oppholdet, så er det SÅ verdt det. Tenk den tanken når det blir for vanskelig, du gjør det for dere to 🙂
Ja, da blir det jo litt annerledes når man er det man er vant med. Frisk blir jeg nok ikke, men blir nok veldig mye bedre og det gjør det så absolutt verdt det!
Forstår at du savner han og at det er veldig tøft. Jeg hadde nok også savnet en kjæreste (og katter) utrolig mye i din situasjon. MEN..som du sa, minn deg selv på hvorfor det er slik, og så håper jeg det blir kjempebra. (vet det er mager trøst når man savner som mest altså). <3 Nei, jeg har ikke vært i ett avstandsforhold der man bort helt ulike steder i landet/verden.
Haha, ja savner kattene veldig også! Takk, du er god<3