Dette er et litt vanskelig tema å skrive om da jeg ikke vil tråkke noen på tærne, men dog så viktig. For hvordan er det egentlig å skulle få være i aktivitet når man har en spiseforstyrrelse? Noen med spiseforstyrrelse sliter med tvangstrening, noen får treningsbegrensning og noen får ikke lov til å trene eller være i aktivitet i det hele tatt. Andre får kjøre fritt frem som de selv ønsker. Jeg har fått noen spørsmål opp igjennom hvorfor jeg har fått lov til å danse, noe jeg alltid har fått lov til. Men jeg har hatt begrensninger på hvor mye jeg får danse i uka før. Jeg personlig har heller ikke slitt med tvangstrening så det lille jeg egentlig har danset har ikke hatt noe negativt å si for min fysiske helse, men det har hatt mange fordeler for min psykiske da dans er noe jeg virkelig liker å holde på med.
Når det kommer til hvor mye eller hva man får eller burde trene når man har en spiseforstyrrelse finnes det ikke et fasitsvar på. Jeg oppfordrer da til å høre med fastlege eller behandler om man ikke alt har fått en avtale rundt det. Det som passer for noen passer kanskje ikke for andre og omvendt. Det beste er altså å lytte til lege/behandler og følge dette. Alle er forskjellige og dermed må slike ting vurderes forskjellig, enkelt og greit.
Men hadde jeg personlig for eksempel vært ute og løpt hver eneste dag hadde jeg jo så klart fått noen begrensninger. “Heldigvis” synes jeg det er drit kjedelig å løpe, derfor driver jeg heller ikke med det og derfor har jeg heller ingen begrensninger på det. I tillegg har jeg bestandig vært flink til å være i aktivitet fordi jeg liker det og ikke brukt det som en måte å gå ned i vekt på. Flink til å fylle på med litt ekstra når jeg har vært i aktivitet er jeg også. Er det noe jeg er veldig takknemlig for så er det at spiseforstyrrelsen ikke har fått ta fra meg dansegleden eller dansingen. Og jo bedre jeg gjør det med mat og lignende, jo mer energi har jeg jo på å brukte kroppen til ting jeg liker! Det er en fin motivasjon det!
Jeg håper jeg unngikk å tråkke noen på tærne her. Poenget med innlegget er da at lege skal vurdere hva som er ansvarlig, det er ikke noe det finnes et fasitsvar på. Og jo bedre kroppen din har det, jo bedre kan du jo bruke kroppen din!
(bilder tatt av Henriette Løvås Gabrielsen for en del år siden)
//Elise Amanda
Veldig fint å få lov å holde på med noe man liker. Det er jo viktig for det mentale 🙂 Sånn at ikke alt handler om psyke og spising, men faktisk at man kan glemme seg selv og de tingene litt. MÅ jo være en fordel 🙂