ANNI & ELLIE

Dere ser ikke Anniken så mye på bloggen fordi hun er litt kamerasky og ofte sletter hun også bilder av seg selv som jeg tar av henne hehe. Det betyr jo ikke at hun ikke er i livet mitt, det at dere ikke ser henne så mye på bloggen. For bloggen er jo kun et lite utdrag fra livet mitt og dere ser jo kun det som jeg velger å dele med dere. I dag tenkte jeg å dedikere et innlegg til henne og for dere som ikke vet det så er Anniken bestevenninna mi. Om dere har lest at jeg har skrevet om Anni på bloggen så er det altså henne. Før kalte jeg henne ofte bare for A også, men det ble litt vanskelig etter jeg ble sammen med en som også har et navn som starter på A. Så om dere har lest om A på bloggen kan det ha vært om Anni eller det kan ha vært Andreas.

Anni og jeg møttes første gangen på dansingen og der hadde vi visst snakket sammen noen ganger. En dag på skolen kom det ei jente bort til meg og jeg forstod virkelig ikke hva i all verden hun ville, jeg visste jo ikke hvem hun var engang. Susete som jeg alltid har vært klarte jeg ikke å koble at jenta som stod foran meg var Anni fra dansinga hehe. Vi avtalte en dag å møtes en stund før dansingen startet for å gå Halloween sammen og etter den kvelden har det egentlig vært oss to. Jeg vet det høres ut som en stor klisje, men vi har gått igjennom svært mye sammen, uten å skulle gå innpå nøyaktig hva. Heldigvis har vi alltid hatt hverandre å støtte oss på og uten henne vet jeg virkelig ikke hvordan jeg skulle ha kommet meg gjennom mine verste perioder. Vi har gjort så mye sammen og vi har vokst så mye sammen.

Hvor langt vi begge har kommet siden vi gikk på ungdomsskolen er nesten for stort til å tro. Er det ei jeg er himla stolt over så er det Anniken. Anni er den første jeg spør om råd, om alt fra personlige avgjørelser og problemer til hvordan i all verden jeg skal finne frem til ting. Hun er den første jeg ønsker å dele positive og negative nyheter med. Anniken kjenner meg nesten bedre enn jeg kjenner meg selv, noe som kan komme ganske godt med og noen ganger kan det være litt kjipt. Noen ganger har andre mennesker tatt oss for å være søsken, noe jeg har stusset litt på da vi ikke ligner overhodet. Men det kan kanskje ha noe med væremåten vår sammen å gjøre? Med det sterke båndet vi har mellom oss? “A best friend is a sister that destiny forgot to give” lyder et ordtak og jeg tror det er noe i det. Jeg gleder meg til bryllupet hvor Anniken skal være forlover og ikke minst gleder jeg meg til hun skal bli tante til mine fremtidige barn. Jeg tror ikke folk en gang hadde blitt overrasket over om jeg hadde hatt hun med på fødselen hehe.

Kjære fine, fantastiske, vakre og sterke bestevenninna mi: jeg er så uendelig glad i deg og jeg setter så pris på å ha deg i livet mitt. Jeg vet at du kommer til å synes dette innlegget er ganske så klisje, men jeg vet også at du innerst inne setter pris på det. Vi to er ganske forskjellige, men jeg tror det er nettopp derfor vi passer så bra sammen: vi utfyller hverandre. Gleder meg til å ha deg ved min side resten av livet mitt. Og som du sa til Andreas da jeg ble sammen med han: dette er en pakkedeal, for med Elise følger også jeg.

//klem, Elise Amanda

2 kommentarer

Siste innlegg