Siden jeg ennå ligger syk tenkte jeg at jeg kan fortelle dere litt om min erfaring/opplevelse med Capio Anoreksi Senter (åhh det svir å skrive det slik, men det er faktisk slik de skriver det). Jeg var innlagt der våren 2015 og valgte å dra før opplegget var over. Ikke fordi jeg ga meg, men jeg dro i frustrasjon over manglende kompetanse på mine tilleggsproblematikker og manglende kompetanse på bulimi. Dessverre har Capio svært liten kompetanse på andre ting enn spiseforstyrrelser, men så er det tross alt en post for nettopp spiseforstyrrelser.
Jeg føler at Capio ikke var noe særlig for meg, men jeg tror og vet at det absolutt er noe for mange andre! På vurderingssamtale fikk jeg vite at de behandlet bulimi også og ikke bare anoreksi. Dessverre er min erfaring at kompetansen der kun ligger på anoreksi og ikke stort på bulimi. Noe som helt ærlig gjorde at jeg følte at jeg ikke kom noen vei der. Å skulle bli behandlet som om jeg er livredd for å spise når situasjonen er slik at jeg ikke kan få nok av mat og at de måtte finne på “løsninger” i øyeblikket ting skjedde på grunn av komplikasjoner på bulimi sier jo litt. At selv behandler fikk bakoversveis over hvor mye jeg gikk opp i vekt hver uke og at det ikke var noen som fortalte meg at når man har hatt et bulimisk spisemønster lenge kan kroppen samle på ekstreme mengder vann var også vondt. Så og si all gruppeterapien omhandlet i tillegg anoreksi og jeg følte at jeg ikke hadde noe der å gjøre.
Hadde jeg derimot slitt med kun anoreksi uten noen tilleggsdiagnoser som preger meg svært mye tror jeg dette stedet hadde vært midt i blinken! De er ekstremt dyktige på anoreksi, både når det kommer til det fysiske og det psykiske. Capio har fått veldig mange med anoreksi friskere og ikke minst: de har fått veldig mange friske. Noe jeg likte veldig godt var at det kun var vanlige møbler og gjort ganske hjemmekoselig! For min del har slikt mye å si. Før var jo Capio i et gammelt hus og det var sååå koselig der, men til tross for at de for en del år siden flyttet inn på helsehuset har de virkelig fått det til å ikke virke sterilt. Nå var jeg aldri innlagt på det første stedet Capio var, jeg feiget ut og dro hjem da jeg var der for å skrives inn for mange år siden. Capio har også en egen kokk, så kvaliteten på maten var veldig god! Savner maten der litt jeg haha.
Selve opplegget foregår slik: 4 måltider om dager + 1 mellommåltid. Skal man opp i vekt får man næringsdrikker som tillegg. Avspenning i 30 minutter etter lunsj og middag. For de som trengte var det i tillegg 30 minutter til en time oppfølging etter måltider utenom mellommåltid. Hver uke var det noe gruppeterapi. Hver mandag var det veiing og i starten blodprøver også. Når man er ny der tar de i tillegg blodtrykk før og etter hvert eneste måltid. Det var yoga to ganger i uken om det ble vurdert ansvarlig at man ble med på. I starten var det utgang kun med følge. Time med behandler noen ganger i uken og ellers var jo miljøpersonalet tilgjengelig hele tiden. Den første tiden smører personal maten og man sitter på bord gjerne med 2 personal og 1 til pasient. Etterhvert får man flytte til langbordet der kun pasienter spiser sammen og man får ansvar for å smøre sin egen mat. Miljøpersonalet var i tillegg flinke til å få i gang aktiviteter og gjøre ting med oss.
//Elise Amanda
Jeg håper så sterkt på at du får riktig hjelp! Det er trist å lese du kom til ett sted som ikke hadde tilstrekkelig kompetanse for dine problemer. Jeg skulle ønske du ikke opplevde det, men jeg tror dessverre det litt for ofte skjer med mange. Du skriver likevel veldig balansert og fint om stedet for de som har anoreksi. Og jeg er sikker på det er mye bra med dette stedet. Men de burde ikke ta inn mennesker de ikke kan følge forsvarlig opp tenker jeg 🙂 Husker også du skrev du fikk beskjed hvor mye max du ville gå opp pr uke, og at det ble mye mer. Og slik synest jeg er litt viktig å følge opp, det som blir sagt.
Jeg er litt enig og litt uenig i det siste du skriver. Fordi det er viktig å få RETT hjelp. Det kommer jo litt ann på hva man sliter med. Men noen ganger kan feil behandling gjøre en mye sykere, og da er faktisk ingen behandling bedre til man får RETT behandling. Det er veldig dumt at folk som er motivert ikke får hjelp og venter på ventelister. Og jeg tar poenget ditt med det siste du skriver, og man må ikke gi seg! Bra innlegg! Krysser fingrene for deg! <3
Så bra med et sånt innlegg. Sikker på du kan hjelpe mange med ærligheten din 🙂
Bøyer meg i støvet for deg <3 Du er inspirerende!
Jeg synes det virker litt rart at du ble sendt dit egentlig, når de har så lite kompetanse.. det måtte ha vært andre steder som var mer spesialisert på bulemi? Veldig trist at du hadde den opplevelsen synes jeg, gjør liksom det å bli frisk så mye vanskeligere! Kjempebra at du deler opplevelsen din <3
Var nylig innlagt på en sf enhet selv i 2 mnd, endte slik som du beskriver her med å dra i frustrasjon en mnd før opplegget var over. Det er 2 uker siden jeg dro nå, og det er en stor lettelse å se at det ikke bare er jeg som har tatt den avgjørelsen. Følte meg svak som ikke ble ut behandlingen, men saken var at mot slutten var det helt feil for meg å være der på grunn av egne tilleggsdiagnoser som kom enda tydeligere og sterkere frem når maten var mer under kontroll og vekten høyere, noe jeg ikke opplevde avdelingen til å ha noe særlig kompetanse til å håndtere. Takk for at du deler din opplevelse, fint å ikke føle seg så alene ❤
Jeg var også innlagt på Capio en god stund, for min anoreksi, men jeg skrev meg ut etter hvert, før behandlingsopplegget var ferdig. Personalet viste ikke særlig god forståelse for tilleggsvansker, men det virket som et veldig bra tilbud for de med anoreksi som hovedproblematikk. Slik som du skrev. Og de andre pasientene var veldig forståelsesfulle.