Jøss, så mye jeg fikk gjort i går! Migrenen som hadde plaget meg i litt over to døgn begynte endelig å slippe taket, så det var så godt å endelig klare å åpne øynene, prate og faktisk gjøre noe igjen. De to døgnene ble for det meste brukt under dyna på rommet med så store smerter at jeg ikke orket å høre på lydbok engang. Migrenemedisin hjalp en del, men fremdeles var det såpass vondt at jeg var totalt ubrukelig. Veldig fornøyd med at det begynte å slippe taket i går og at jeg i dag er helt fin!
Men i går, ja da skjedde det jo en del! Jeg ble skrevet ut av psykiatrisk, jeg handlet på matbutikken med mamma på veien hjem, da jeg kom hjem vasket og ryddet jeg soverommet, jeg pakket ut av tingene mine og satte på en klesvask. Da Andreas kom hjem (herlighet så godt å se han!) slappet vi av en del sammen og bare var med hverandre, noe som var veldig fint. Men jeg fikk etterhvert lyst til å ta meg en tur ut, i håp om at det kunne hjelpe for hodet med tanke på at jeg følte meg bedre. Så da sendte jeg en melding til Anniken og lurte på om ikke hun ville bli med å gå en tur, noe hun heldigvis ville!
Vi tok bussen opp Veldrebakken og på vei opp begynte det å hølje ned, men stoppet det oss? Nope! Så turen gikk videre opp til Salsås og til tross for tåke var utsikten veldig fin! Det var godt å få slappet litt av i gapahuken og få litt ly for regnet på toppen, vi var jo gjennomvåte begge to. Da vi kom ned igjen var det nesten en time til neste buss gikk ned, så da gikk vi like så godt ned til Farriseidet igjen, vi! Da jeg kom hjem igjen var klærne så våte at jeg kunne vri dem opp, til tross for at jeg hadde på meg en lang regnjakke. Men det ble likevel en fin tur med godt humør og masse skravling. Og da jeg kom hjem fikk jeg hoppet i tørre klær og så var jeg sammen med Andreas resten av kvelden før det var natta. En veldig fin dag med andre ord! Og om noen skulle lure: maten gikk også helt bra i går!
Er du også glad i å gå på tur?
//Elise Amanda