Husker dere at jeg fortalte dere i går om hvor trøtt jeg ble av de nye medisinene? En annen bivirkning har vært tap av finmotorikk. Jeg sliter ekstremt med å skrive og strikke og jeg sliter en del med å spise og skrive på et tastatur. Så dette blogginnlegget her går unna i sneglefart. Nå skal vi kutte ned på dosen på disse medisinene, så vi får håpe det hjelper. Jeg blir jo gal av å ikke få til å strikke som jeg pleier blant annet.
Tidligere i dag kom ei venninne med snus til meg (vi har ikke lov til å gå på butikken) og disse må sprites før de kan komme inn i avdeling. Rett etter å ha spritet alle boksene mistet jeg de alle i gulvet fordi jeg ikke eier finmotorikk om dagen, så jeg klarte ikke en gang å holde snusboksene. Jeg kan ikke vente til at denne bivirkningen forsvinner, for å si det sånn!

Sånn ellers så går det sånn passe. Det er så himla tøft å være her, å stå i behandlingen og ikke minst å stå i vektoppgangen. Det er så himla tøft å tygge og svelge brødskive etter brødskive, drikke glass etter glass og ja.. dere skjønner regla. Jeg utsatte faktisk å pakke ut tingene mine ordentlig og pynte litt på rommet i over en uke. Det var flere som stusset på det da jeg er ei som liker å ha det fint og personlig rundt meg. Tingen var bare den at jeg ikke var helt sikker på om jeg kunne klare å bli og da ville det bli lettere å bare pakke sammen sakene og dra om ikke noe pynt var oppe. Heldigvis har vi jobbet masse med motivasjonen og rommet er nå pyntet og blitt satt et personlig preg på. Jeg kan jo vise dere, om dere er interessert i å se?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Dagene her er ganske like. Det er måltider etterfulgt av hviletid, samtaler med behandler, veiing + blodprøver + målinger to ganger i uken og ellers prøver jeg å få tiden til å gå og ikke minst holde ut. Det er mye hard jobbing fra morgen til kveld.

Hvordan har deres dag vært så langt? Ønsker dere å se rommet mitt?

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER