Hvor skal jeg begynne? Dagen i dag har vært så god og det var så godt å se igjen mine nærmeste. Jeg trippet spent rundt inne på rommet mitt da jeg fikk vite at de var her, de kunne virkelig ikke komme opp til avdelingen fort nok. Så fort de var inne på rommet mitt ble det mange klemmer, gjensynsgleden var veldig stor! Vi satt og snakket en liten stund frem til hviletiden min etter lunsj var over og så bar det ut. Valgene stod mellom å dra til en park eller til Storo og så gå litt langs Akerselva og som dere fikk vite i stad falt valget på sistenevnte. Da fikk vi også gått forbi fine Sagene kirke!

På Storo Storsenter satte vi oss ned på Egon, der bestilte noen av de andre seg noe å drikke og så satt vi egentlig bare en stund og skravlet. Anniken og jeg tok etterhvert en liten tur inn på senteret for å kikke litt, men ingen av oss kjøpte noe. Jeg synes det var litt tøft, for jeg prøvde en bukse i den størrelsen jeg har pleid å bruke, men denne gangen fikk jeg buksen bare litt over knærne. Jeg dro den av i full fart og tok på meg skjørtet, for så å haste ut av prøverommet. Endte det i grineanfall? Nope. Poeng til meg!

Mamma skulle ta noen bilder av Anniken og meg med mobilen på veien hjem igjen, men siden jeg synes det var så godt å se henne igjen klarte jeg ikke stå stille på flere av bildene haha. Så da ble hun overfalt med klemmer av meg, men det var ganske greit egentlig. Sånn er det når man savner bestevenninna si skikkelig.

Da det nærmet seg middagstid hadde Anniken og jeg vært tilbake ved bordet ute en god stund, så der satt vi da og klokken slo 16.00. Det var litt ubehagelig å dra opp næringsdrikkene fra veska, men heller å drikke dem til middag og at måltidet går bra enn å prøve seg på vanlig mat og at det hadde gått dårlig. Før maten til de andre kom på bordet ble det satt en skål med nachos der og jeg hadde sååå lyst på. Men jeg vet at om jeg kun hadde tatt en så hadde jeg både brutt avtalen som stod i EMT’en og jeg hadde heller ikke klart å stoppe. Det er nemlig mye lettere å ikke ta enn å klare å stoppe å ta om jeg først har begynt. Derfor blir det næringsdrikker på meg til måltider jeg har utenfor avdelingen, enn så lenge.

På vei hjemover fikk jeg Andreas til å ta noen antrekksbilder av meg og han hadde ikke akkurat savnet å bli mast på om det hehe. Det er ganske så forståelig i grunn. Men det er vel greit for dere også å få noen vanlige antrekksbilder tatt ute, fremfor kun antrekksbilder tatt inne på rommet mitt på sykehuset. 

Mamma og jeg ble jo nesten litt starstrucked av å vandre langs Akerselva og i Maridalsveien. Dere som leser eller har lest Sønnavind-serien skjønner hvorfor haha. Det var så gøy å se stedene det er skrevet om i boken, det gjør at det hele virker mye mer ekte. En fantastisk bokserie jeg anbefaler på det varmeste forresten! Både mamma og jeg har vært frelst i årevis og hver gang det kommer ut en ny bok blir den lest på under en dag.

I den ene parken langs elva var det mange ender og de var faktisk ganske vant til mennesker, bare se hvor nærme jeg kom noen av dem! Etterhvert kom det en del måker bort til oss også og da ble det full baluba! Jeg har vlogget i dag, så dette her ble faktisk filmet, så det burde dere glede dere til å se på onsdag! Uansett, vi tuslet tilbake til sykehuset og så ble alle med opp på rommet mitt en tur. Der skravlet vi litt til før det ble tid for avskjed. Det er helt grusomt å måtte si hade, men det var utrolig fint å se dem igjen. Denne dagen her har vært så utrolig god, fra start til slutt! Det beste av alt? Jeg klarte å kose meg med mine nære uten at spiseforstyrrelsen fikk ødelegge!

Hvordan har din dag vært?

//Elise Amanda