Som jeg har vært åpen med dere om har det ikke gått så alt for bra hjemme. I starten holdt jeg meg i skinnet og jeg trodde virkelig at jeg skulle klare å opprettholde de gode vanene hjemme. Dessverre meldte trangen for overspising seg igjen og den ble kraftigere og kraftigere. Og jeg? Jeg ga etter. Gang etter gang, mens jeg bannet over at jeg kunne la dette få ta styringa igjen. Jeg skulle jo ikke tilbake til bulimien, hvorfor kunne jeg ikke bare klare å holde på gode spisevaner? Hvorfor skulle det være så forbanna vanskelig? Jeg tror ingen er mer sint og skuffet over meg enn hva jeg er selv.
Jeg hadde forventet noen tilbakesteg, det er jo ikke realistisk å ha en recovery uten. Men jeg hadde ikke forventet et tilbakefall, så dette kom like overraskende på meg selv som det gjorde for de rundt meg. For en stund siden sendte spiseenheten en ny søknad til RASP, denne søknaden fikk jeg da svar på for ikke så alt for lenge siden. Jeg har bare ikke fortalt dere om svaret ennå.
Tirsdag neste uke drar jeg inn til en ny vurderingssamtale på RASP. Denne gangen er det ikke spesifikt intensiv-avdelingen slik jeg har forstått det, men heller en generell søknad. Behandleren min på spis og behandleren jeg hadde på RASP da jeg var der sist har iallfall snakket sammen og kom frem til at langtidsavdelingen er nok det lureste for meg. Men der er det ganske så lang ventetid, så kanskje det blir intensiv først eller kanskje det blir sekvensielle innleggelser på intensiv. Jeg aner virkelig ikke. 
Helt ærlig så er det litt flaut å komme tilbake igjen så “fort”. Jeg føler at jeg kommer krypende tilbake til RASP med halen mellom beina. Likevel, jeg er mye bedre nå enn hva jeg var før jeg ble lagt inn der, det skal sies! Samtidig er det rett og slett skamfullt hvor lite jeg har klart å opprettholde. Når jeg snakker om opprettholde sikter jeg ikke til vekt altså, bare så det er sagt. Hvordan det går med vekten er en privatsak. Men å opprettholde så snakker jeg om gode matvaner. Noe jeg så inderlig ønsker å klare. Jeg forstår bare ikke hvorfor i all verden jeg ikke klarer det? Jeg har jo alle verktøyene som skal til.
Så vær så snill å krysse fingrene for meg, både for at jeg får plass og for at ventetiden ikke blir så alt for lang. Jeg vet ikke hvor lang tid det tar å få svar om jeg får plass eller ei, men det får jeg nok vite litt mer om på tirsdag neste uke. Heldigvis skal behandleren jeg hadde der sist være med i vurderingssamtalen, noe som er godt da hun kjenner både meg og problematikken min godt. Men enn så lenge, kryss fingrene!
//Elise Amanda
Hva er poenget med enda en inleggelse når du kommer hjem til en kjæreste som er som han er mot deg? Det gir ingen mening. Du faller tilbake så med bp så fort du kommer hjem og ikke blir «overvåket».Alt arbeid for å bli frisk, også er det kun hjem igjen til en som ødelegger deg like mye igjen, alt bortkastet nok en gang..
Har ikkje fått inntrykk av at forloveden er problemet, er du redd for å sei kven du er so du er anonym her? Men klart Elise skriver nok ikkje om alt her inne, men å bli frisk frå sf krevee hard jobbing og man må ville bli frisk også…. samtidig som man får trening i å ver heime. Trur nok behandlerne her har kontrollen. Heier på deg Elise 🙂
<3
Wow, dette er å synke veldig lavt!
For det første vil jeg bare si at du aner ikke hva slags forhold jeg og Elise har. Greit nok, jeg klarer ikke alltid være så støttende og hjelpsom som jeg ønsker å være men vet du hvordan det er å bo sammen med en som har spiseforstyrrelse? Det kan være ganske tøft til tider. Når det er sagt har jeg aldri vært mer støttende og forståelsesfull som når Elise har vært på perm eller kommet hjem i vente av nytt behandlingssted.
Ganske sikker på at jeg vet hvem du er forresten. Skam deg
Huff ja heilt tragisk kva folk kan lire av seg så skjønte fort det var tull og oppspinn, tydeligvis lite å finne på denne anonym? Går vel ann å finne ut kva nettadr som er brukt? støtter dykk eg👍
«anonym», du har tydeligvis misforstått veldig hvordan det er å slite psykisk! For sånn som du skriver det, sånn er det faktisk ikke! Folk trenger faktisk mange ganger å legge seg inn, det er ikke noe “quick fix” å bli friskere, man får tilbakefall. Det tar tid! Og Elise kjemper faktisk så iherdig! Det at du tydeligvis «vet» ( noe du tydeligvis ikke gjør ) hvordan forloveren hennes er mot henne, tyder på at du kjenner henne. Så det du skriver er bare råtten gjort og forkastelig. Lavmål rett og slett! Gå litt inn i deg selv og spør deg selv om hvorfor du følte for å skrive det du gjorde.
Elise ,jeg synes det er så bra at du skal søkes inn igjen for din skyld, ikke fordi at jeg synes det er bra du har det vondt til tider,men fordi du fortjener all hjelp hun kan få og mer! Så jeg krysser virkelig fingrene for at du skal få kommet deg fort inn dit.
Heier på deg! du er modig <3
All hjelp du kan få*
Gikk litt fort i skrivingen her! Hehe <3
Stå på dette klarer du. Har troa på deg
fin rød kjole