Til adventstiden i år er det ingenting jeg ønsker meg høyere enn å få ha en sjokoladekalender. Gjerne de billige som selges på meny til rundt 10 kr, de synes jeg smaker godt og det er den type sjokoladekalender jeg vokste opp med. Vel, er det ikke bare å kjøpe en sånn da? tenker du kanskje og jo det er jo det, men problemet ligger i det å klare å ha den. I fjor kjøpte jeg meg en ny sjokoladekalender 8 (!!!) ganger før jeg til slutt ga opp å klare å ha en. Det var et voldsomt stort nederlag. Tingen er den at det er vanskelig å la den være i fred. Så fort bulimien trår til går det dessverre også utover denne sjokoladekalenderen.

Det er så mange år siden sist jeg klarte å ha en sjokoladekalender at jeg ikke en gang kan huske det. Dette er faktisk et ganske sårt punkt for meg. Jeg har bestandig vært veldig glad i jul og ikke minst førjulstiden, jeg er rett og slett et skikkelig julemenneske. Det å da ikke klare å ha en sjokoladekalender setter dog en liten stopper for julegleden. Det er jo ikke det at den ikke kan erstattes, for det kan den jo. Men når man må erstatte den konstant fordi man går løs på den under overspisingsepisoder gjør noe med en.. Så problemet ligger jo ikke på det økonomiske, men følelsene rundt det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tror at jeg i år uansett også kommer til å kjøpe meg en adventskalender med te, for da får jeg oppleve å ha en kalender som jeg i tillegg vet at jeg klarer å ha. Det er noe med det stille øyeblikket på morgenen hvor man lusker seg opp i pysj og ullsokker for å åpne en luke og innse at man er enda en dag nærmere den store dagen. Gjerne helst en sjokoladekalender. Hvor man lurer på hva slags figur som er på dagens sjokolade. Lyden når man trykker den ut og ikke minst øyeblikket hvor man kjenner den smelte på tungen. Morgenånden som blir byttet ut med smak av søt sjokolade, mens snøen daler ned utenfor. Det er noe litt magisk over det hele, for juletiden er fremdeles litt magisk for meg.

Så i år skal jeg kjøpe en sjokoladekalender og forhåpentligvis bare en gang. Eller vet dere hva, jeg skal kjøpe det kun en gang, så får det heller briste og bære. Jeg håper så inderlig at jeg klarer å ha en i år, det hadde betydd så mye for meg og hadde vært en så stor seier i kampen mot å bli frisk. Å skulle ha en sjokoladekalender til 10kr er et lite ønske i seg selv, men for meg er betydningen bak det så himla stor. I år håper jeg det endelig er året hvor jeg kan klare å ha en sjokoladekalender igjen.

(jeg hadde ingen kalender til å illustrere med, så det ble en julestrømpe stefaren min har laget til meg)

//Elise Amanda