Ofte handler hva man tror om en sak hvordan saken blir lagt frem. Det er nettopp dette jeg skal fortelle dere nå, eller vise om dere vil. Under kommer jeg til å fortelle om julaften, det første er hva jeg lettest mulig hadde postet. Dog, en svært sensurert versjon. Likevel, en sannhet. Jeg fikk en kommentar om jeg kunne skrive litt om utfordringer med å være syk i julen og hvordan jeg håndterer det. Noe jeg med en gang tenkte at jeg ville skrive om, da det er lett å oppfatte det som om “alle andre” har en helt perfekt feiring og man får jo kun se et glansbilde av kvelden på sosiale medier. Så, jeg tenkte å fortelle dere om nettopp hvordan en julaften kan fremstilles og hvordan den samme julaften likevel kan være. Min julaften, et ansikt, men to sider.

______________________________________________________________________________________________________
Generasjon prestasjon-vennlig: Julaften i går var en helt magisk dag! Vi stod opp litt før 11.00 for så å tusle opp i stuen. Tre nøtter til Askepott kom fort på skjermen og julestrømpen ble tatt ned fra peisen. Vi løp litt frem og tilbake mellom det og badet, litt før 12.00 var vi ute av døren og julebrunsj hos besteforeldrene mine stod på planen. Etter en hyggelig brunsj gikk vi hjem, hvor vi ordnet oss, ordnet i stand det siste til feiringen og laget mat. Gjestene kom og det ble en vellykket middag, maten falt heldigvis i smak hos alle! Etter mat tok vi oppvasken og resten av kvelden ble brukt til skravling, latter, åpning av gaver og dessert. Etterhvert dro gjestene hjem og nå ligger vi på sofaen sammen og ser den første Harry Potter filmen. Flere som alltid ser dem i julen eller?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fortsatt en sensurert versjon, men litt mer ærlig: Julaften i går var en fin dag, til tross for at den var utfordrende. Vi stod opp litt før klokken 11.00 for så å tusle opp i stuen. Tre nøtter til Askepott kom fort på skjermen og julestrømpen ble tatt ned fra peisen. Til tross for at den var tom, jeg hadde jo spist den opp kvelden i forveien… Men jeg tok den ned likevel, bare for å kjenne følelsen av julaften morgen. Vi løp litt frem og tilbake mellom det og badet, litt før 12.00 var vi ute av døren og julebrusnj hos besteforeldrene mine stod på planen. Etter en hyggelig, men utfordrende brunsj gikk vi hjem. Andreas var ute en tur med faren sin for å levere noen gaver til onkelen og jeg falt i bulimiens klør mens de var ute. Dagens første runde. Vi ordnet oss og stelte i stand det siste til feiringen. Matlagingen ble plutselig veldig kaotisk med alt for mange på kjøkkenet og mange som plutselig skulle gjøre ting kjente jeg  at jeg var i ferd med å bryte sammen. Etter et kvarter på soverommet for å roe meg ned tok jeg på meg smilet og gikk ut som om ingen ting hadde skjedd. Likevel, stresset satt så godt i meg.

Julemiddagen gikk bedre enn forventet, selv om jeg burde ha stoppet å spise før. Vi fikk tatt oppvasken etter maten, noe jeg er veldig glad for. Jeg blir sliten bare av å tenke på hvor mye sosialt som skjer de neste dagene. Deretter var det gaveåpning, noe jeg synes er vanskelig. Jeg liker egentlig ikke å bli sett på når jeg åpner gaver. Føler jeg ikke fortjener så mye fint og føler meg utakknemlig som ikke klarer å vise hvor mye jeg setter pris på gavene jeg får. Desserten og snacksen som stod på bordet virket ekstra triggende og jeg tok litt for mye der også. Vi snakket og hadde det koselig, men bulimien skrek etter mer mat. Kroppen og hodet var utrolig slitne. Etter at alle gjestene hadde dratt hev jeg innpå med mat. Endelig, tenkte bulimien. Faen, tenkte jeg. Dagens andre runde. Etter den var ferdig var jeg utslitt. Slang meg ned på sofaen med Andreas, Harry Potter på skjermen som jeg følger vagt med på og nå skriver jeg dette.

Likevel, det var en hyggelig kveld. Ingen sammenbrudd eller grineanfall. Ingen direkte bulimiske gjerninger med gjester til stede. Til tross for at julaften er preget en del av sykdom (dessverre), er det en dag jeg setter utrolig pris på. De små øyeblikkene hvor bulimien tar en pause. De er gull verdt.

-Elise Amanda