FIRE ÅR

Det er så rart å tenke på at fire år allerede har gått. Det føles ut som om vi ble sammen i går, samtidig som at det føles ut som om vi har vært sammen i nesten et helt liv allerede. Det er ingen jeg kan bli mer irritert på enn jeg kan bli på deg, men det er heller ingen som får meg til å smile, le og føle meg elsket like mye som hva du kan. Det er så trygt og godt når du holder meg i armene dine og verden ble helt ny for meg etter at jeg møtte deg. For en del timer siden kom du hjem med en nydelig rose til meg. Min rose til deg blir dette innlegget som blir dedikere til deg og til oss. Hvor jeg ønsker å fortelle litt om hvordan denne reisen har vært for meg så langt og dele noen bilder av oss. Noen bilder er mange år gamle, noen litt nyere.

Vi ble jo ganske så fort sammen etter vi ble kjent, for ikke å snakke om hvor kort tid det gikk før du nærmest hadde flyttet inn. Egentlig greit det i grunn, eller hva? Noen måneder etter vi ble sammen løp jeg bort til deg og nærmest skrek av begeistring: “vi får en ny katt i morgen!” og du så på meg med et helt sjokkert blikk. Jeg hadde helt glemt å høre med deg, det var så uvant å skulle være to om slike avgjørelser. Heldigvis ble du ikke sint og du gikk sånn halvveis med på det. Du har tilgitt meg mot at jeg lover å ikke gjøre slik igjen og det kan jeg love. Og katten flyttet inn noen dager etter det, til etterhvert begges store begeistring. Takk!

Fra starten av var jeg åpen med deg om at jeg var syk, men jeg tror ikke du helt forstod omfanget av det i starten. Jeg var livredd for å fortelle deg at jeg skulle legges inn kun tre måneder etter vi hadde blitt kjent. Jeg var sikker på at du skulle gå fra meg, for hvem ønsket vel å satse på ei jente som var syk? Som attpåtil skulle legges inn i et helt annet fylke. Men du ble og du sa at alle ville jo ha blitt. Der tok du veldig feil, for de fleste ville ikke ha blitt. Men du ble. Takk!

Jeg forstår ikke at du holder ut med alle de rare tingene jeg får for meg. For de er rare de. Som å ommøblere midt på natten eller at du fulgte etter meg da jeg ville gå til nabobyen midt på natten kun for å kjøpe godteri. Eller alle de gangene jeg har grått helt hysterisk av ting som egentlig er små filleting. Og alle de tingene du blir med meg på kun for min skyld, for jeg vet at mange av tingene vil egentlig du ikke overhodet. Men du gjør det for meg. Takk!

Når du sover og ikke vet
legger jeg meg inntil deg
nyter lyden av hjertet ditt
slå i takt med regnet
og styrer deg kjærlig
over håret slik jeg skal stryke det
i all evighet

Jeg lurer på hvordan fremtiden blir. Hvordan du blir. Hvordan jeg blir. Ikke minst lurer jeg på hvordan vi blir. Jeg håper båndet vårt fortsetter å bygge seg enda mer solid og kjærligheten oss i mellom enda sterkere. Sammen håper jeg vi kan få til alt. Tusen takk for at du tror på meg. Jeg tror på deg også, det må du ikke glemme.

Takk for at du er den du er. Takk for at du holder ut med meg og at du stiller opp som det du gjør. Takk for at du får meg til å le, selv når jeg gråter. Takk for at du gir meg klem om morgenen, selv om jeg er tidenes mest gretne menneske før jeg er ordentlig våken. Takk for at du kysser meg god natt, selv om jeg allerede har sovnet. Takk for at du vil oppleve verden med meg og bygge et liv og en familie med meg. Takk for at jeg får være jenta di.

//nuss og klem, jenta di

8 kommentarer

Siste innlegg