FØRSTE GANG JEG FIKK MENSEN

Nå tenkte jeg å fortelle dere en litt artig historie. De fleste som kjenner meg i virkeligheten har nok hørt denne før, men ikke alle har det og ikke alle dere som leser bloggen min kjenner meg i virkeligheten. Historien jeg skal fortelle (som dere sikkert forstod grunnet overskriften) er om den første gangen jeg fikk mensen. Noen slike historier er pinlige, noen artige og noen er liksom.. ikke interessante i det hele tatt. Min? Litt morsom. Det liker jeg iallfall å tro. Vel, la oss starte!

Da jeg gikk i syvendeklasse skulle vi på leirskole. Kvelden i forveien hadde jeg ligget på sofaen og grått på grunn av store smerter, men de ga seg en del etter jeg fikk smertestillende. Jeg går så til sengs for noen timer søvn og grytidlig neste morgen står vi opp. Om jeg ikke husker helt feil skulle vi møte opp på barneskolen klokken 06.00 for å sette oss på bussen som skulle ta oss til leirskolen. Mamma og jeg setter oss i bilen, alt er pakket og klart og vi skal til å kjøre. “Vent, jeg må bare tisse en siste gang” sier jeg til mamma og løper inn igjen. Og da så jeg det: jeg hadde blod i trusa. Jeg fikk helt panikk og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Mobilen min lå i bilen, så ikke kunne jeg sende sms heller.

 

Mamma kommer etterhvert inn i huset fordi jeg aldri kommer ut igjen (mensen var grusomt flaut på den tiden) og spør hvorfor jeg ikke kommer snart. Jeg svarer sjenert at det er blod i trusa og jeg husker fremdeles mamma sin reaksjon: “oi, da har du fått mensen!”. Jeg låser så mamma inn på badet og hva finner hun ut da? Joda, hun har ett bind igjen. Et eneste bind. Bensinstasjoner og butikker var ikke åpne heller siden det var så tidlig på morgenen og jeg skulle jo på leirskole..

Jeg får det ene bindet og vi raser opp til skolen. Mamma sendte meg læreren min penger, slik at læreren min kunne kjøpe en pakke bind til meg ved første stopp. For ikke søren om jeg kom til å tørre å kjøpe det på en bensinstasjon foran hele klassen min. Etter tre timer stoppet vi og gjett hvem som hadde blødd igjennom da? Joda… Så jeg gikk inn på toalettet, prøvde å fikse det så godt jeg kunne og knøt cardiganen min rundt livet, så ingen skulle se det.

 

Da vi kom frem til leirskolen kom læreren min inn på rommet og heldigvis hadde hun pakket inn pakken med bind i en pose som ikke var gjennomsiktig. Det var jeg så lettet over, fordi jeg synes jo som sagt at dette var så flaut. Så hele leirskolen gikk jeg rundt med en konstant frykt for å blø igjennom og en konstant frykt for at noen på rommet skulle oppdage at jeg hadde fått mensen. Så jeg åpnet bestandig bindene så lydløst som mulig og la de brukte nederst i søppelkassen. Men det gikk bra altså og nå synes jeg ikke mensen er flaut i det hele tatt og jeg synes at man ikke skal skamme seg over det. Men tenk da dere, tenk om jeg ikke hadde løpt inn for å tisse den siste gangen før vi dro!? Jeg er så lettet over at jeg gjorde det!

 

Hvordan var din første gang?

 

 

 

//Elise Amanda

1 kommentar
    1. Jeg gikk i 6. klasse og gledet meg bittelitt til å få mensen, siden det da i mitt hode betydde at man var «voksen». Husker jeg spurte om å gå på do typ 4 ganger hver skoledag i sikkert to måneder kun for å sjekke om jeg hadde fått mensen, herregud. Det var først når jeg ikke lenger tenkte så mye over det jeg fikk det, men da syntes jeg plutselig ikke det var så kult allikevel og var livredd for å fortelle det til familien. Farmor fant det ut ganske fort, innen en dag eller to, da hun skulle vaske klær. Jeg prøvde å late som ingenting, men måtte til slutt innrømme det og fikk hun til å love å ikke gjøre en stor greie ut av det eller fortelle det til noen. Neste dag kom farfar, farmor, pappa, onkel og tante (en gjeng som forsåvidt aldri har vært samlet spesielt ofte) inn på rommet mitt med en handlepose full av forskjellige intimvasker, bind, tamponger, våtservietter og alt som var, med noe jeg husker som tidenes lengste tale om intimhygiene. Antar at farmor mente at dette var en slags familiebegivenhet. Passet også bra at jeg fikk besøk av venninna mi midt opp i det hele, og familien min nølte ikke et sekund med fortelle henne alt de nettopp hadde fortalt meg, hahaha.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg