God kveld dere! Nå er jeg totalt utslitt etter en dag med mange inntrykk. Pappa og jeg kjørte innover i dag til Oslo for et forvernsmøte på RASP, det vil si et møte før innleggelsen hvor vi skal planlegge litt rundt innleggelsen. Jeg sitter igjen med mange tanker som jeg må prøve å få sortert litt i kveld. Selve opplegget og planen for meg virker utrolig godt, jeg ble møtt med forståelse og respekt og jeg forstod at de virkelig er flinke der. Tidligere andre steder har jeg blitt møtt med at de ser på mye av utfordringene mine som problemer og ikke noe mer, her ble jeg møtt med “det finner vi en løsning på” og bare det ga meg troen på at dette virkelig er riktig sted for meg. Tillit til behandling er noe jeg også har strevet med før da løfter har blitt brutt (ikke fra min side jeg sikter til her), mens på RASP var de ærlige og åpne mot meg, noe som gjør ting veldig mye lettere. Dette skal gå!

Vi fikk også planlagt min midlertidige kostliste der borte, litt annet forskjellig og planlagt hvordan de kan hjelpe meg på best mulig måte. Det å ha avtale på hvordan personalet skal reagere i ulike situasjoner gjør både meg og dem forberedt best mulig og dermed muligheten til å håndtere ting på best mulig måte. Slik planlegging har jeg ikke fått før og jeg føler at de ser meg som et individuelt menneske og ikke bare en diagnose, noe som er så viktig! Rett før jeg dro fikk jeg i tillegg en liten omvisning og til tross for at det er sykehussenger der på rommene så det ganske ok ut!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Pappa knipset noen bilder av meg før vi gikk inn til møtet, av de med hele meg i ble det kun tre stykker så det ble ikke akkurat så mye å velge i hehe.. jaja, de kunne ha blitt verre! Selve utsnittene i bildene ble overraskende gode! Det ene har jeg kuttet vekk ansiktet med vilje altså.

På vei hjem dro vi en rask tur innom Ikea og det var hele 30 år siden pappa hadde vært der sist haha. Der fikk jeg handlet litt småting og vi fikk spist middag. Jeg kjøpte med meg en lyslenke, en bilderamme, tre små uekte kaktuser i potte og tre plakater til å ta med meg på RASP. Et sterilt sykehusrom? Nei takk! Slike små ting som dette for å gjøre det litt mer hjemmekoselig hjelper veldig, jeg skal tross alt bo på det rommet i seks uker. Tenk at i dag er det kun en uke nøyaktig til innleggelse? Ææææ….

Synes du det hørtes bra ut?

//Elise Amanda