Jeg har bestandig vært veldig veldig glad i dyr og ikke minst veldig opptatt av at de skal ha det bra. Som barn likte jeg smaken av noe kjøtt, ja det innrømmer jeg, men jeg trodde også at kjøtt var noe man måtte spise. Dessuten så ble jeg overbevist av all propagandaen om hvordan dyrene hadde det. Jeg trodde de var lykkelige og hadde det kjempefint. Jeg trodde de løp lykkelig ute hele dagen, fikk masse kos og omsorg. Jeg trodde vi var snille som melket kua fordi ellers så fikk den vondt og jeg trodde at kua hadde melk “av seg selv”. Det var jo det som ble fortalt meg, i alt av barnebøker og av alle rundt. Dessverre.

Lenge hadde jeg tenkt på å kutte ut kjøtt, men jeg visste ikke noe om det på den tiden. Ikke visste jeg hva en vegetarianer var og ikke visste jeg at det er fult mulig å leve uten kjøtt. Jeg kjente ikke en gang noen som ikke spiste kjøtt. Denne tanken om å ikke spise kjøtt surret i årevis i hodet mitt, men så kom jeg til ett punkt som forandret alt. Siden tredje oktober det året jeg gikk i 10. klasse har jeg ikke spist kjøtt. Eller rettere sagt: fra og med den dagen var jeg pescetarianer og de siste to/tre årene har jeg vært vegetarianer. Så hva skjedde egentlig?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi hadde nettopp kommet hjem fra fredsreisetur i Polen og Tyskland. Her var det to faktorer som spilte inn: den ene var at vi hver eneste dag omtrent til to måltider hadde fått pomes frites og hamburger eller noe lignende, så jeg var i tillegg drit lei av kjøtt. Den andre var at jeg begynte å se sammenligninger mellom konsentrasjonsleirene og kjøttindustrien. Kal meg gjerne ekstrem her, men tro det eller ei så var det skremmende mange likheter. Å innse dette gjorde noe med meg. Aldri igjen ville jeg være med å bidra til en slik industri.

Familien min reagerte veldig forskjellig da jeg fortalte om valget mitt. Ikke kjente jeg noen andre som var vegetarianer eller pescetarianer og ikke fantes det noe erstatningsprodukter i butikken. Kunnskapen til samfunnet og var rett og slett helt på bånn og “alle” spiste jo kjøtt, for det var jo det som var “sunt og bra”. Flere i familien mente at dette bare var en fase jeg gikk gjennom og trodde jeg ville slutte med å ville leve slik. Men jeg var fast bestemt på valget jeg hadde tatt. Mormor var den som reagerte best synes jeg, for dagen etter jeg hadde fortalt henne det dro hun ut for å kjøpe en vegetarkokebok, faktisk den ene av bøkene dere ser på bildene her!

Nå derimot føler jeg at alle rundt meg er positive til at jeg er vegetarianer. Det handler nok om at de etterhvert forstod hvorfor jeg valgte å ta dette valget, men også at det har blitt mye mer vanlig. Nå kjenner jeg mange som er vegetarianere, det er stort utvalg i butikkene, ikke er det problem å bestille noe på restaurant i Norge lenger som regel heller. Det har rett og slett blitt mye mer vanlig og utbredt. Jeg valgte å bli vegetarianer på grunn av dyrene, men jeg tenker at miljøgevinstene av å være vegetarianer bare er en stor bonus! Så nå vet dere litt om hvordan og hvorfor jeg ble vegetarianer:)

Kjenner du mange som er pescetarianere, vegetarianere eller veganere?

//Elise Amanda