Jeg fikk et spørsmål forrige gang jeg hadde spørsmålsrunde om jeg kunne skrive litt om hvordan man kan stille opp for en venn med en spiseforstyrrelse. Det spørsmålet synes jeg er så fint og viktig, men blant alle spørsmålene følte jeg at det ikke fikk plass nok. Jeg ønsket å utdype det i et eget innlegg, så det er planen nå. Husk også at alle mennesker er forskjellige, de med spiseforstyrrelse også. Dette her er de rådene jeg har til dere som jeg setter stor pris på at mine venner gjør, men jeg tror de fleste av rådene passer for de fleste.

Fortell og vis at du er der – når man er syk er det ikke alltid man har overskudd til å bli med på alt eller at man rett og slett ikke klarer. Om vedkommende sier nei til en invitasjon flere ganger så er det nok ikke personlig, det er nok bare sykdommen som rett og slett er sterk. Men ikke gi deg og fortsett å inviter, det betyr så himla mye! Og neste gang takker kanskje vedkommende ja. Bare en melding om at du er der og at du bryr deg er også veldig fint og viktig. Du kan også foreslå at den som er syk kommer med forslag til ting man kan gjøre sammen og at du så blir med på det. Mange situasjoner inneholder jo mat og det kan bli svært vanskelig. Hva med å feks heller strikke litt sammen, se en film, gå en liten tur eller noe annet man gjør sammen?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Spør – jeg vet dette kan være skummelt for mange, da man er redd for å trå feil. Likevel er min erfaring at ting er mye lettere om man har en felles forståelse. Det gjør ting så mye lettere for meg at mine venner spør meg for eksempel hva som er enklest for meg å spise om vi skal spise sammen eller om det er noe de kan gjøre hvis x eller y skjer. Eller at de generelt spør om hvordan ting er for meg, slik at jeg kan fortelle dem og de får en større forståelse. Hadde det ikke vært for at vennene mine er så gode og så flinke til å spørre hadde jeg nok ikke vært så heldig å ha så mange rundt meg.

Pass litt på hva du sier – denne er kanskje litt motsiende til den over, men det er noen temaer/ting som er greit å unngå. En person med en spiseforstyrrelse vil ofte kvie seg for å være med mennesker som kommenterer/sier visse ting, så ved å unngå dette gjør det det lettere å stille opp. Man burde for eksempel aldri kommentere vekten/kroppen til en med spiseforstyrrelse (feks: “så mye friskere du ser ut etter du har gått opp i vekt!” eller “men du er jo ikke så tynn” osv osv), måten personen spiser på eller hva personen spiser. Dette er ting som behandlingssystemet tar ansvar for og som er de sin “oppgave”. Du er en venn og det skal være din rolle<3

Var dette innlegget nyttig?

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER