Jeg vet at flere som leser bloggen min selv er syke og jeg vet at flere som leser kjenner noen som er syke. Det har blitt etterspurt innlegg om ting man kan gjøre når man er innlagt (altså hvordan man kan få tiden til å gå), men nå tenkte jeg å ta for meg noe helt annet: hvordan takle vektoppgang. Før jeg deler mine beste tips for å takle det med dere må jeg bare understreke at det er viktig å huske på at ikke alle med en spiseforstyrrelse er undervektig. Men for de som er det og som må opp i vekt så er som regel det veldig vanskelig å håndtere og det kommer frem mye følelser rundt det som kan være vonde. Og det er jo nettopp det som dette innlegget skal handle om: hvordan klare å håndtere det og noen tips til å gjøre det litt lettere. Dette er noe som funker litt for meg og jeg håper det kan funke litt for andre også. Jeg har i tillegg flere tips på lager om det er ønskelig.

Løse klær
Noe jeg synes er veldig fint er å bruke løse klær eller klær som er litt for store. Da slipper man å måtte vokse ut av bukser og man slipper den følelsen det gir. Jeg er ekstra bevist på min egen kropp under vektoppgang, noe som ofte fører til at jeg kan synes det er vanskelig at alle andre også ser vektoppgangen. Da er også løse bukser greit frem til man har lært seg å akseptere sin egen kropp mer og frem til man er klar for at andre ser det. Noe jeg også føler meg mer komfortabel i er en stram bukse sammen med en oversized hettegenser for eksempel.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Klesskapet
Kast alle gamle klær i størrelse spiseforstyrret, ikke legg de bort, men kast dem eller gi dem bort. Du skal ikke tilbake dit, da trenger du ikke noe som konstant minner deg på det og noe som konstant drar deg i en retning til å ville passe inn i dem igjen. Kjøp deg heller noen nye klær, gjerne klær som er litt for store. Det er lettere å vokse inn i ting enn det er å vokse ut av ting. Dessuten får du deg noen nye klær hehe.

Pust
Du dør ikke, du kommer deg gjennom dette også. Ta en dag av gangen, om det er for mye så ta en time av gangen. Minn deg selv på hvorfor du kjemper. Se for deg livet ditt om fem år som syk og fem år som frisk, hvilket liv vil du leve? Prøv å få fokuset over på andre ting og distraher deg selv. Les en bok, hør på musikk, strikk en genser, tegn en tegning, ta bilder av blomster, kos med katten din. Husk at det også er lov til å gråte, bare ikke gi deg. Husk at det er verdt det, ingen har noen gang angret på at de ble friske. Husk å puste. Du har ingenting å tape, men du har alt å vinne. Pust. Pust. Pust. En dag av gangen.

Hvis aktuelt, tror du noe av dette kan hjelpe litt på?

//Elise Amanda