I løpet av min tid som spiseforstyrret har jeg vært borti mange forskjellig type behandling, mange forskjellige behandlingssteder og mange forskjellige behandlere. Likevel, det er først nå jeg føler at jeg virkelig er på rett plass som virkelig kan hjelpe meg. Det er flere faktorer som spiller inn, som at jeg for eksempel er med moden og reflektert nå enn jeg har vært tidligere og jeg har også en god dose større motivasjon nå. Likevel vil jeg si at hovedgrunnen ikke er at jeg er mer moden og reflektert, men hvordan de jobber her på RASP. For RASP skiller seg nemlig veldig ut fra andre steder jeg har vært, på en positiv måte.
Her forstår de virkelig at ting henger sammen og at man ofte trenger å jobbe litt parallelt med hva man sliter med. Tidligere har jeg følt at mitt problem er at jeg har hatt hånden i klem i en dør, men istedenfor å åpne døren og fjerne hånden min har jeg tidligere kun fått Paracet. Her opplever jeg at de faktisk åpner døren så jeg får hånden min ut og samtidig får Paracet mot smertene. Jeg er veldig glad i metaforer som dere sikkert skjønte og jeg håper at denne metaforen jeg har laget er forståelig for dere. Poenget mitt her er altså at man ikke kun kan fjerne smerten, man må faktisk fjerne årsaken til smerten for å bli bedre. Og det er noe de virkelig har forstått her.
Tidligere har jeg falt mellom to stoler flere ganger i tillegg. Enten kan jeg få behandling for A eller så kan jeg få behandling for B. Og når den ene blir behandlet blir samtidig den andre verre. Jeg har også tidligere fått beskjeder om at jeg ikke kan behandles for A før jeg har blitt bedre fra B, samtidig som jeg har fått beskjed om at jeg ikke kan behandles for B før jeg har blitt bedre fra A. Dermed har jeg endt opp i midten uten å få hjelp for noen av delene. Ganske så frustrerende, eller hva? Her derimot hjelper de meg derimot med både A og B samtidig, noe som faktisk fungerer. Endelig føler jeg at jeg får den hjelpen jeg har trengt så sårt i mange år.
Måten de jobber med spiseforstyrrelse her på er noe som virkelig fungerer, de tar tak i spiseforstyrrelsen ved roten. Jeg er så takknemlig for å ha fått plass her. Det er jo nesten irriterende hvor mye riktig de gjør, for man kan liksom ikke bli sint på dem heller. De ser meg i tillegg som et menneske her med en sykdom og det er så godt å bli sett på som noe annet en kun sykdom. For jeg er jo så himla mye mer enn sykdommen min. Tillit er noe jeg tidligere har strevd mye med i behandling, men jeg har stor tillit til RASP, noe som gjør at det er lettere å gi fra seg litt spiseforstyrret kontroll. Fordi jeg vet at de har kontroll og de holder det de lover her. Tillit er noe som er ganske så avgjørende for meg og jeg har tidligere brutt av behandling på grunn av brutt tillit. Jeg kan virkelig ikke få sagt det nok, at de er så flinke her, for det er de. Spiseforstyrrelsen min hater dem, den friske delen av meg derimot setter så pris på dem.
//Elise Amanda
Så godt å høre altså 🙂 Jeg er sikker på dette går riktig vei. De vet hva de driver med, og ser hele mennesket. VIKTIG. Og DU får muligheten til å ta med hele deg framover. For det er jo ikke bare å presse folk til å få i seg ei skive, det handler jo om så mye mer enn det. SÅ bra de tar fatt i alt 🙂